Hvis ikke Norge, hvem?

Norge er nå i den situasjonen at vi ufrivillig tjener store summer på grunn av en krig i Europa. Dette gjør at det nå er mange som ser til Norge for et lederskap når det gjelder å mobilisere nok midler – privat og offentlig – for å finansiere det vi vet må til for å løse klimakrisen.

Mandag 24. april lanserte klimafinansieringsutvalget rapporten «Hvis ikke Norge, hvem?». Rapporten ser blant annet på nye kilder til klimafinansiering og hvordan både offentlig og privat kapital kan sikre økt klimafinansiering.

Felles initiativ skal finne nye løsninger for klimafinansiering

Klimafinansiering blir et stadig viktigere begrep internasjonalt og nasjonalt. Dette er finansiering som rike land er forpliktet til å støtte utviklingsland med, gjennom blant annet Parisavtalen. Disse forpliktelsene har de rike landene så langt ikke levert godt nok på.

Forrige uke kom det derimot positive nyheter, da Tysklands utenriksminister kunne vise til utregninger fra OECD som viser at klimafinansieringsmålet om 100 milliarder dollar i året vil bli nådd i 2023. Selv om dette er gode nyheter, viser klimafinansieringsutvalget at dette kun er en liten andel av det behovet utviklingsland har for klimafinansiering.

Det er derfor behov for nytenkning om innovative kilder til klimafinansiering.

Klimafinansieringsutvalget ble ledet av Vidar Helgesen, tidligere klima- og miljøminister for Høyre. Med seg på laget hadde Helgesen eksperter innen økonomi, grønn omstilling, bistand og politikk, og ble nedsatt av organisasjonene Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Caritas og Flyktninghjelpen.

Et stramt budsjett for verdens fattige

Rapporten viser nye kilder for klimafinansiering og kommer med anbefalinger til hvordan Norge kan ta et internasjonalt lederskap i en tid der Norge tjener enorme summer på en krig som har fått olje- og gassprisene til å skyte i taket. Av denne grunn er det mange land som nå ser til Norge for et lederskap i kanskje den viktigste klimadebatten internasjonalt nå: hvordan få tilstrekkelig offentlig og privat kapital inn i løsningene på klimakrisen.

Utvalget gir fire hovedanbefalinger for hvordan Norge kan ta dette lederskapet:

• Norge bør lede an i å etablere en koalisjon av villige land for å utløse private investeringer som reduserer klimagassutslipp: et globalt grønt garantiinitiativ.

• Norge bør lede an i å øke og effektivisere de multilaterale bankenes klimainnsats.

• Norge bør styrke egne, nasjonale instrumenter for klimainvesteringer

• Norge bør ta initiativ for bedre finansiering av globale klimafond.

Utvalget har levert et solid arbeid der de peker på flere muligheter Norge har til å vise internasjonalt lederskap i å skaffe til veie den klimafinansieringen som trengs for at verden skal nå målene i Parisavtalen. Samtidig viser de at dette er mulig innenfor de rammer og retningslinjer som er satt opp for å sikre en ansvarlig forvaltning av Norges statsformue.

Vi håper regjering og storting lar seg inspirere av dette viktige arbeidet i et år der de globale arenaene for å diskutere klima kommer gjennom hele året, og der verden vil se til de rike landene for lederskap.