Hvis skolen ikke er for alle – er det da en skole?

For litt over ett år siden fikk mannen min og jeg en herlig liten gutt som heter Noel. Vi har elsket våre to fra første stund vi visste de var i magen. Derfor var det sårt å oppleve kontrasten i måten helsevesenet møtte oss på.

Med eldstemann var det bare fryd og gammen, og de delte gleden vår over å få en liten skatt. Da vi var så heldige å få enda en positiv graviditetstest, ble vi møtt med advarsler og gjentatte påminnelser om at abort var et alternativ. Bare fordi lille Noel mest sannsynlig ville ha Downs syndrom. Det fremsto som at det eneste logiske, ifølge sykehuset, ville være å ta abort. Det var aldri aktuelt for oss – vi ønsket jo oss denne lille skatten av hele vårt hjerte.

Ikke før jeg hadde nådd den absolutte grensen for abort, i uke 22, sa legen: «Jeg har to pasienter. Du og babyen i magen.» Det var en stor lettelse. Endelig hadde babyen vår en egenverdi, et menneskeverd utover mors og fars hjerte. Fra den dagen har vi bare møtt fine leger og sykepleiere som ønsker oss vel. Det er vi takknemlige for.

Men vi er ikke naive. Selvsagt vil vi møte utfordringer og krevende dager som mammaen og pappaen til Noel. Akkurat slik vi gjør med eldstemann. Livet byr på både oppturer og nedturer. Det vet vi. Men at menneskeverdet til Noel skulle bli så utfordret var vondt å kjenne på kroppen. Vi har hørt historier om andre som har opplevd det samme, men hvor personlig og vondt det var – det er en dyrekjøpt erfaring.

På Instagram følger vi flere foreldre som har barn med Downs syndrom. Det er fint og lærerikt å følge andre som er like glade som oss for å få en liten skatt som Noel. Men det er også flere hjerteskjærende historier hvor de forteller om de kampene de står i. Blant annet forteller flere foreldre i USA at kristne privatskoler ikke inkluderer, eller rett og slett ikke ønsker å ta inn barna med Downs syndrom. Det er hjerteskjærende lesning. Men også ekstremt overraskende. Hvordan får de dette til å rime med den kristne nestekjærligheten?

Skole handler om læring. For alle. Og skolen er stedet der du får møte alle, uansett bakgrunn, kultur, økonomi eller såkalt funksjonsgrad. For KFF og alle våre skoler er inkludering av alle elever, at alle skal bli sett, hørt og få mulighet en grunnleggende del av vårt oppdrag. Feiler man på dette, feiler man som skole. La oss aldri havne der, men heller alltid utfordre oss selv på om vi virkelig følger nestekjærlighetsbudet. Både som organisasjon, skoler og enkeltmennesker.

Et samfunn som ser den enkelte elev