Hvis Stortinget vedtar loven om konverteringsterapi...

– Fjerner de retten til frie ytringer for en stor gruppe mennesker.

– Nekter de i praksis hjelp til dem som søker råd/veiledning vedrørende sin seksuelle orientering.

– Kan en som i god tro har gitt slik veiledning, i ettertid bli møtt med anmeldelse og straff hvis den som har søkt veiledning, angrer seg.

– Åpner de for et angiversamfunn, der tvister mellom mennesker kan føre til beskyldninger det er umulig å forsvare seg mot.

– Innfører de en grov forskjellsbehandling, ved at de kriminaliserer råd «den ene veien», mens det «den andre veien» er innført som obligatorisk i barnehage og skole gjennom rosa kompetanse.

– Åpner de døra til et samfunn der kristen forkynnelse blir forbudt, hvilket også utgjør en grov forskjellsbehandling, for både humanetisk og muslimsk forkynnelse blir promotert.

I lovforslaget angis en strafferamme på 3–6 år. Dette er den samme strafferammen som for uaktsomt drap, for grov økonomisk utroskap og for mishandling i nære relasjoner!

Hatefulle ytringer har en strafferamme på tre år, så konverteringsterapi er derfor vurdert som langt mer alvorlig. Med en strafferamme på inntil seks år er det en foreldelsesfrist på 10 år, hvilket betyr at beskyldninger kan framsettes mange år etter at den påståtte handlingen skal ha funnet sted.

I beste fall er dette et hastverksarbeid, uten noen konsekvensvurderinger, framsatt kun på bakgrunn av ideologi og uten rot i verken medmenneskelighet eller sunn fornuft. Konsekvensene kan bli langt mer vidtrekkende enn jeg har angitt over. Dette kan sette oss i klasse med land vi definitivt ikke ønsker å sammenligne oss med.