Meninger
Hvor bor håpet?
«Måtte valgene dine gjenspeile dine håp, ikke din frykt.» Dette er et av de mange sitatene fra Sør-Afrikas store ledestjerne, Nelson Mandela, en mann som trolig må ha kjent på begge følelsene de 27 årene av sitt liv som han tilbrakte i fengsel.
Verdenen vår er mer urolig nå enn for bare fem år siden. Det er krig, mange frykter atomtrusselen og vi har hatt en koronapandemi. Mange steder ser vi at det kastes mørke skygger over demokratiet, og at polariseringen innad i land øker. Samtidig øker fattigdommen og ulikhetene i verden for første gang på lang tid.
Annonse
Det nytter
Hva skjer med håpet vårt for fremtiden i en slik kontekst? Jeg er heldig og får stadig bli kjent med mennesker og hører historier som gir meg fornyet håp. Det viser at vi kan forandre verden til det bedre. I Strømmestiftelsen er vi opptatt av å vise at det nytter. Det nytter å starte hurtigskoler i Vest-Afrika. Det nytter å jobbe for at fattige barn med funksjonsnedsettelser skal bli en del av fellesskapet på skoler i Uganda. Og det nytter å sørge for barn uten foreldre kan gå på skolen i Nepal, der de får lære, kjenne på trygghet og det å være barn.
Når verden knaker i fortøyningene, så trenger vi håp.
Vi som jobber med bistand forsøker å fortelle disse historiene om at det nytter, og formidle håpet om en bedre fremtid. Samtidig vet vi at sannhetsvitner som er med på programreiser har en helt egen slagkraft når de gjenforteller hva de har vært med på. I høst har vi for første gang siden før pandemien vist næringsliv, skoleklasser og kjendiser det vi driver med. De har fått sett at det nytter å gi folk muligheter, at det nytter å gjøre dem i stand til å hjelpe seg selv.
Styrken i samhold
Under pandemien så vi i Strømmestiftelsen at de godt, organiserte lokalsamfunnene sto sterkere enn andre i møte med krisen. Landsbygruppene og spare- og lånegruppene bidro til samhold, større økonomisk trygghet og kunnskap. Og jeg har blant annet sett fra vårt arbeid i Nepal, hva som skjer i noen av våre jentegrupper som kommer sammen. Når jenter kommer sammen og deler sin frykt og sine håp, så kan de sammen velge at håpet skal vinne. Det er enorme talenter hos ungdom som aldri visste at de hadde rettigheter, når de finner ut at deres stemme også teller. Med litt grunnleggende utdanning, slik de får i våre grupper, kan de nå lengre. En av mine helter ble varaordfører i sin kommune – tenk hvor fantastisk det er når man kommer fra en fattig familie.
Kanskje er det der håpet bor? Hos enkeltmennesker som får muligheten de venter på, og i lokalsamfunnene. Når verden knaker i fortøyningene, så trenger vi håp. Det gir livet mening, og handler om det er mulig å forandre verden til det bedre. For det finnes lyspunkter i høstmørket.
