Hvor er løgnen, Shoaib Sultan?
Aksepterer vi Shoaib Sultans argumentasjon, blir oppmerksomheten rettet mot de som kritiserer islam, og da blir det umulig å bekjempe terroren. For øvrig er det tillatt for muslimer å lyve overfor ikke-muslimer, profeten selv tillot dem å gjøre det.
Han hevder at jeg mener han applauderer og unnskylder drapene på jødene i dagens Europa, noe jeg vanskelig kan se at det er dekning for. Det jeg skrev var: «Hva jødene har gjort, som gjør at de fortjener å bli drept i Paris og København er vanskelig å vite, men ifølge Dagrun Eriksen og Shoaib Sultan må det være noe.»
I den aktuelle kronikken i Klassekampen bygger Shoaib Sultan en argumentasjon for å ramme strafferettslig det han kaller hatytringer. Sultan ønsker å forby hatytringer, slik som: «muslimene kan lyve til ikke-muslimer, eller om at alle muslimer utgjør en femtekolonne, som mange islamhatere påstår.» Dette er ytringer som ifølge ham selv leder til radikalisering av muslimer, for Sultan innrømmer at muslimer blir radikalisert. Spørsmålet er av hvem.
Annonse
Sultans kronikk ble publisert på Miljøpartiet De Grønnes nettsider 18. februar. Les den her
I Paris drepte muslimske terrorister jøder og karikaturtegnere i magasinet Charlie Hebdo.
Det er etter Sultans egne utsagn mulig å forstå at Charlie Hebdo radikaliserte franske muslimer, og de fikk lide for det. Det er imidlertid ingen tvil om at Sultan tar avstand fra drapene, men han tar samtidig frem det retoriske grepet «men»:
«Vi bør alle fordømme terrorangrepene, men det er ikke nok. Angrepene er sluttresultatet av en lengre prosess. Vi kan og bør ikke lenger tolerere hele dette forløpet, for så å fordømme sluttresultatet. Noen flere hatytringer bør faktisk kunne rammes av straffeloven.»
Så hvorfor ble jødene drept? Selv om muslimsk terror kan oppleves tilfeldig, er det alltid mulig, ut fra en islamsk rasjonalitet, å forstå ondskapen.
Sultan skriver at vi «kan ikke si at hatideologene kan få preke fritt bare de ikke fysisk går til angrep eller direkte oppfordrer til det», og hevder at det er en kjede av ord som ender i vold.
Men hvilke ord er det jødene har kommet med? Hva har de sagt, eller tegnet, som gjør at muslimske terrorister velger dem som mål? Kan Sultan gi oss et svar på det?
I tiden etter terroren i Paris og København har det ikke manglet på stemmer som hevder at ytringer radikaliserer. Men da er det viktig å legge merke til at ingen har våget å stille spørsmålet: Hva har jødene gjort, siden de skal bli mål for muslimske terrorister?
Annonse
Vi kan ikke gi oss før de som hevder at islamsk terror skyldes utenforliggende årsaker forklarer hva de drepte jødene hadde gjort seg skyldig i. Selv nazistene skyldte ikke på andre enn jødene selv, da de utførte sitt Holocaust.
I vår tid blir jøder igjen drept fordi de er jøder, men i dag er det muslimske terrorister som står bak. Etter drapene i Paris sa visepresidenten i EU, Frans Timmerman, at i flere land i Europa er jødene usikre på om de har en fremtid.
Jøder forlater for eksempel Frankrike og Sverige i et stadig større omfang. Det er ingen grunn til å tvile på årsaken. Det nye jødehatet kommer fra muslimsk hold, og det er ikke sosio-økonomiske forutsetninger som driver islamister til terror mot jøder, da hadde målskiven deres vært en helt annen.
Aksepterer vi Shoaib Sultans argumentasjon, blir imidlertid oppmerksomheten rettet mot de som kritiserer islam, og da blir det umulig å bekjempe terroren.
For øvrig er det tillatt for muslimer å lyve overfor ikke-muslimer, profeten selv tillot dem å gjøre det. Da profeten ba en av sine tilhengere, ibn Maslana, å drepe en av islams fiender, sa profeten:
«Det eneste jeg ber deg om, er at du prøver,» Ibn Maslama sa da at det ville bli nødvendig å framsette løgner. Muhammed svarte ham at han kunne si det han måtte ønske, for han stod helt fritt til å gjøre det som var nødvendig. (Kilde: Halvor Tjønn, boken Muhammed s. 165)
Det er imidlertid en utfordrende oppgave å drøfte begrepet sannhet i islam. Stefan Gustavsson skriver i boka «Kristen, med god grunn» at «islam betoner Allahs transcendens, hans opphøydhet over verden og menneskene, så sterkt at kunnskap om hans vesen ikke er mulig... En gjerning er god eller ond bare hvis Allah sier at den er det. Etikken er altså ikke forankret i hans vesen, men i hans vilje.»
I en slik religion er det forståelig at begrepet sannhet i seg selv blir umulig, ettersom Allah selv til enhver tid avgjør hva som er sant.
Annonse
-----------------------
