Hvor er menns rettigheter i spørsmålet om abort?

Kvinners rett til selvbestemt abort utvides fra uke 12 til uke 18. Det foreligger mange gode og gyldige argumenter for både hvorfor en slik utvidelse er fornuftig, samt hvorfor den ikke er ønskelig. Dette innlegget skal ikke argumentere for eller imot en utvidelse av selvbestemt abort, men handle om noe som er totalt oversett og neglisjert i hele debatten: menn sine ønsker, deres rettigheter og stemme i abortspørsmålet. 

Det er ikke en kvinne i verden som kan bli gravid uten en manns bidrag. Enten gjennom en partner, eller gjennom sæddonasjon. I prosessen fram til en nyfødt baby er det derfor helt avgjørende med bidrag fra begge kjønn. At kvinners rolle med graviditet og fødsel er mer belastende og krevende, er naturligvis helt klart. Likevel finnes ikke ordet «mann» eller «partner» et eneste sted i dagens abortlov eller i det offentlige ordskifte. 

Dersom en kvinne blir gravid i et partnerskap, og alt det mannen ønsker er å få et barn, virker det noe nådeløst at han ikke har noen stemme eller rettigheter i abortspørsmålet. Kvinnen kan avvente og holde mannen på pinebenken i 18 uker etter befruktning, før hun av eget forgodtbefinnende tar abort.