Hvor går frikirkene?

Hvordan reagerer norske frikirker? Metodistene, baptistene og pinsevennene står overfor viktige valg. Resultatet angår ikke bare medlemmene. Fellesskapet mellom evangeliske kristne trues dersom Guds ord ikke får være autoritet i spørsmål som angår frelsen.

Metodistkirken i Norge er en del av den globale The United Methodist Church (UMC), som ble etablert i 1968 og omfatter ca 12.8 millioner medlemmer. Denne kirken har sagt nei til vigsel og ordinasjon av homofile som lever i likekjønnet ekteskap. Homofilt samliv er beskrevet som «uforenlig med kristen lære».

Men helt siden 1972 er det fremmet forslag om å fjerne disse restriksjonene. Dette har utløst dype motsetninger i kirken. 23.-26. februar i år var 800 delegater fra hele verden samlet til generalforsamlingen i St. Louis USA med homofilispørsmålet som eneste sak.

I Norge har metodistene 47 menigheter og ca 11 000 medlemmer. Disse sendte to delegater til generalforsamlingen. Det var Hilde Marie Movafagh, som er rektor ved Metodistkirkens teologiske seminar ved MF vitenskapelige høgskole. Den andre var Audun Westad, som er leder for hovedstyret i Metodistkirken Norge. Som norsk delegat for prestene deltok Frøydis Grinna. Alle tre ønsket å åpne for å vie personer med samme kjønn.

Generalforsamlingen i UMC vedtok på sitt møte i februar med 449 mot 374 stemmer å holde fast på at «homofilt samliv er i strid med kristen lære». De norske utsendingene var skuffet over resultatet. De mener at vedtaket var ulovlig og ønsker at saken blir tatt opp igjen på ordinær generalforsamling i 2020. Faren for global splittelse er nå overhengende. Metodistkirken i Norge skal drøfte situasjonen på sin årskonferanse 20.-23. juni. Der fremlegges to motstridende vedtak, og avgjørelsen kan splitte kirken.

Det norske baptistsamfunn vedtok i 2000 at homofil praksis ikke er forenlig med lederstillinger. Da Oslo 3. baptistmenighet ikke delte dette synet, ble den utelukket fra kirkesamfunnet. Nå har Bærum baptistmenighet valgt en lesbisk kvinne inn i menighetsrådet. Det norske baptistsamfunn har sendt en uttalelse fra hovedstyret til menighetene der det står:

«Vi har forståelse for at dette emnet er vanskelig for noen. Men når det er sagt, vil vi også understreke at Bibelen til alle tider har vært øverste autoritet hos baptistene. Vi ser ikke at Bibelen fordømmer mennesker som har en homofil legning. Derimot tar Bibelen opp homoseksuell praksis. De bibelsteder som tar opp en slik praksis, gjør det på en avvisende måte. Ut fra Bibelens ord om homoseksuelle forhold, finner vi det ikke riktig at personer som lever ut sin homoseksualitet, kan ha lederoppgaver i våre menigheter eller i Det Norske Baptistsamfunn.»

Men det er ulike syn blant baptistene. Hovedstyret er delt i saken, som nå blir tatt opp på landsmøtet i Tromsø 5.-7. juli.

Pinsebevegelsen i Norge var med blant de 36 kirkesamfunn og kristelige organisasjoner som stod bak en erklæring om ekteskapet der det ble sagt «Ja til ekteskapet som en Guds ordning for én mann og én kvinne». Dette er i samsvar med Trosgrunnlaget som forplikter Pinsebevegelsen. Men det er uenighet om hvordan man skal forholde seg til dem som anerkjenner likekjønnet ekteskap.

I 2013 nedsatte lederrådet i Pinsebevegelsen en «Teologisk refleksjonsgruppe» (her kalt TR) som skulle arbeide med teologiske og etiske spørsmål - med Øyvind Gaarder Andersen som leder. Han er høyskolelektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi.

I Dagensdebatt.no 6.02.16 skrev han: «Det diskuteres om spørsmålet om likekjønnet ekteskap er kirkesplittende. Svaret er et klart ja. Dette har jeg hevdet i ulike artikler tidligere og gjentar det nå. Det er kirkesplittende innad i kirkesamfunn, og det splitter mellom kirkesamfunn.»

I Korsets Seier 11.04.16 utdypet han kritikken mot de som hevder at spørsmålet om likekjønnede ekteskap ikke er kirkesplittende: «Men dermed bagatelliserer man det hele – på nivå med for eksempel om kristne kan drikke vin eller ikke. Ulike dåpssyn derimot er jo faktisk kirkesplittende. Men dette med likekjønnede ekteskap er av langt mer alvorlig og grunnleggende art enn ulike dåpssyn. Det er ifølge 1 Kor 6,9-11 et frelsesspørsmål.»

TR kom 16.01.17 med en klar advarsel mot å samarbeidet med prester som vier likekjønnede par: «Når man godtar likekjønnet ekteskap, bryter man på en avgjørende måte med Bibelens autoritet. Man velsigner noe som Skriften med all tydelighet kaller synd. Det sies klart at de som lever slik «ikke skal arve Guds rike» (1 Kor 6,9-11).

Dette har med andre ord med vår evige frelse å gjøre, og handler også om en grunnleggende skaperordning (1 Mos. 1,27. Se også Rom 1, 25-27 og 1 Tim 1, 9-11). Vi vil derfor anbefale ikke å ha preken- og gudstjenestefellesskap med dem som hevder et synspunkt som på en slik måte fratar Bibelen dens autoritet.

Preken- og gudstjenestefellesskap vil i en slik sammenheng bidra til å bagatellisere viktigheten av det lærepunktet det her er tale om. Det dreier seg om et spørsmål av en helt annen fundamental betydning enn de læremessige forskjeller som tidligere har vært aktuelle i forbindelse med fellesmøter og annet gudstjenestelig samarbeid som Pinsebevegelsen i Norge har deltatt i.»

I en utdypende veiledning 22.02.17 blir det pekt på at TRs anliggende er å unngå at deltakelse i økumeniske sammenhenger gir støtte til eller legitimerer et annet bibel- og ekteskapssyn. Men det hindrer ikke samarbeid på andre områder lokalt og nasjonalt. Det blir også vist til at norske pinsemenigheter er selvstendige menigheter, derfor er ansvaret for håndteringen opp til det lokale lederskap.

Det er tydelig at TRs veiledning har utløst sterk debatt innad. I Dagen (2.06.17) omtalte redaktør i Korsets Seier Anne Gustavsen homofilspørsmålet som en «verkebyll» i Pinsebevegelsen.

Den mediekjente lederen Egil Svartdahl uttalte seg kritisk til TRs tilråding under Pinsebevegelsens store sommerstevne på Hedmarktoppen 11.07.17. Han ville ikke bruke betegnelsen vranglærer om de som anerkjenner ekteskap mellom likekjønnede.

Han reduserte betydningen av ulike syn på etiske spørsmål (Se Dagen 2.9.17). Også Terje Hegertun, som er ansatt som professor på MF for å fremstille pinsevennenes teologi der, var åpen for debatt om to syn på ekteskapet «uten at fasiten var gitt på forhånd» (Dagen 10.06.17).

Han tok avstand fra at ledere som har et liberalt syn på dette, skulle avskjediges. Det er bedre med en avklart uenighet enn en påtvunget eller tilsynelatende enighet, sa han. 28.06.17 spurte Dagen ledere i 13 pinsemenigheter om det er greit å slippe til folk på talerstolen med andre syn enn det tradisjonelle, og om Pinsebevegelsen kan leve med to syn i denne saken. Noen ønsket ikke å svare, og de som svarte hadde ulike syn. I ettertid har motsetningene vært håndtert internt.

Men Pinsebevegelsen kommer ikke utenom å gi et tydelig svar: Skal de som er positive til homofilt samliv være velkommen som ledere og talere i pinsebevegelsen? Hvem skal pinsemenighetene samarbeide med? De ulike menighetene er selvstendige og kan komme til å velge ulik kurs. Vil dette føre til en organisatorisk splittelse?

Situasjonen i Den norske kirke viser at det i praksis er umulig å likestille to syn som står diametralt i strid med hverandre. Alle som vil fastholde at Guds ord må være overordnet norm for tro, lære og liv, bør lytte til de råd som Øyvind Gaarder Andersen og TR har gitt i dette spørsmålet.