Debatt
Hvor går Georgia?
Forslaget om å innføre en russisk-lignende lov «om utenlandske agenter» har ført til omfattende demonstrasjoner i Georgia. Den 11. mai deltok 2–300.000 demonstranter i en ikke-sentralstyrt grasrotaksjon mot myndighetenes andre forsøk på å få igjennom det som mange kaller «russerloven».
Demonstrantene frykter at den georgiske regjeringen utgått fra Georgisk drøm ønsker å kutte båndene til Vesten – og ende opp som et russisk lydrike. Loven ble vedtatt den 14. mai for tredje gang i nasjonalforsamlingen med 84 mot 30 stemmer. På TV så vi også representanter i fysisk konfrontasjon med hverandre.
Annonse
Loven går ut på at ikke-statlige organisasjoner, samfunnsgrupper og medieenheter som mottar mer enn 20 prosent utenlandsk finansiering, må registrere seg hos Justisdepartementet som «organisasjoner som tjener interessene til en fremmed makt». I praksis vil dette nok føre til en omfattende registrering, inspeksjon og eventuelt bøter. Vage formuleringer i loven kan føre til at den blir et redskap for myndighetene for å undertrykke det frie ord og organisasjonslivet.
En slik lov ble innført i Russland for 12 år siden og har blant annet ført til at frie medier har blitt drevet under jorden og ut av landet. En kan spørre seg hvorfor det nå er så viktig at denne loven blir vedtatt. Svaret ligger antakelig i høstens parlamentsvalg, et valg som Georgisk drøm er redd for å tape.
Partileder Bidzina Ivanisjvili – Georgias rikeste mann – sa nylig rett ut at man ville utmatte opposisjonen før valget. Forslaget er fordømt av blant annet EU og USA. Det samme har den norske regjeringen. USA vil vurdere videre hjelp til Georgia, og EU kommer ikke til å begynne medlemskapsforhandlingene hvis loven vedtas. Hele 80 prosent av landets befolkning er for øvrig for et EU-medlemskap.
En må regne med at demonstrasjonene fortsetter, og presidenten har 18. mai – nedlagt veto mot loven. Men mandatfordelingen i nasjonalforsamlingen er slik at vetoet kan overprøves der – hvis Georgisk drøm vil presse loven igjennom. Men hvem andre enn Georgisk drøm er interessert i en lov som skaper så stor motstand i befolkningen – særlig blant de unge?
Svaret må ligge i Russland, ifølge Ivar Dale i Den norske Helsingforskomiteen. Han hevder at Moskva eksporterer lovene for å holde tidligere sovjetrepublikker fraskilt fra Vesten. Russland ønsker ikke suksessfulle, vestorienterte demokratier i sine naboland og nærområder. Putin er tydeligvis redd for smitteeffekten, jf. den over ti år lange krigen mot Ukraina.
Lignende lover er vedtatt i Kirgisistan, i Kasakhstan er det også innført restriksjoner. Her er for eksempel lokalkontoret til Den norske Helsingforskomiteen kommet på en liste over organisasjoner som mottar penger eller andre midler fra utlandet. Det spørs også om dette lovverket også kommer opp i land som Aserbajdsjan og Usbekistan.
Til slutt: Hva skjer hvis Georgisk drøm taper valget i oktober? Vil Russland angripe militært for å hindre at Georgia integrerer seg vestover gjennom medlemskap i EU og NATO. Det samme skjedde i august 2008.
Russland holder fortsatt 20 prosent av Georgias territorium – Abkhasia og Sør-Ossetia – okkupert under dekke av at det er snakk om «uavhengige» stater. Tro det den som vil! Det er altså mer enn ytringsfrihet og menneskerettigheter som er i fare for georgierne – men landets framtid som en uavhengig stat!
Annonse
Kilder: VG 18. mai, Dagsavisen 16. mai, Georgia today og Radio liberty, Europe.
