Hvor langt strekker tilliten?

I 2021 kom det ny trossamfunnslov. Dagens regjering har allerede nå lagt nytt lovforslag på bordet. Under Arendalsuka arrangerte Norges Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn to debatter med dette som utgangspunkt.

Departementet foreslår blant annet at « … motarbeidelse av den demokratiske styreformen i Norge blir lagt til som et grunnlag for å nekte tilskudd i trossamfunnsloven (§ 6 første ledd).

Alvorligheten i dette er nok til å stoppe opp og kjenne seg mistenkeliggjort: « … motarbeidelse av den demokratiske styreformen». Det høres voldsomt ut. Har ikke staten tillit stor nok til å tro at vi som trossamfunn ikke motarbeider selve demokratiet?

Bekymringsfull økning av hets mot homofile i afrikanske land

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) innledet torsdagens debatt «Når friheten blir totalitær» under Arendalsuka, hvor hun vektla «demokratikravet». Utfordringen slik hun så det var å finne en balanse mellom for lite og for mye ekstern kontroll.

Som bakteppe viste hun til verdenssituasjonen i dag – en situasjon som viser at vi ikke kan ta rettsstaten og demokratiet for gitt, men at demokratiet snarere er under press i flere land. Som eksempel nevnte hun tros- og kirkesamfunn som krenker kvinners rettigheter, barns rettigheter, nekter medlemmer å stemme og oppfordret til terror.

Isolert sett høres dette vel og bra ut. Men tanken og uroen dukker opp: Er det så lite tillit til trossamfunnenes virksomhet at dette må inn i loven? Og hva kan dette punktet brukes til i framtiden?

Er jeg kristen nok?

Heldigvis fikk vi en veldig god dialog rundt dette som vi opplevde at politikerne lyttet til. Det ga oss igjen en bekreftelse på at det nytter å ta dialogen med politikerne, og at vi får ekstra stor tyngde når vi attpåtil går sammen om det.

For det handler å sikre et livssynsåpent samfunn. Det er noe som styrker demokratiet, ikke truer det. Det kom tydelig fram i debatten. Men det handler likevel om å gi folk litt tid til å tilpasse seg.

Jeg oppfordrer alle til å bruke mulighetene vi faktisk har til å påvirke. Det kan på den ene siden være å sende høringssvar, men også ta det direkte med politikerne. Samlet sett er tros- og livssynssamfunnene godt fornøyd med loven slik den er i dag, men vi håper eventuelle endringer vil samles i en lov trossamfunnene kan leve godt med, og det i mange år framover.