Hvordan bør Joh 3,16 oversettes?

I det siste har det foregått en debatt om oversettelsen av Joh 3,16. Nå sist i et innlegg fra Generalsekretæren i Bibelselskapet, Øyvind Haraldseid, kalt «Det er ingen grunn til å boikotte Bibelselskapets oversettelse.» (Dagen 16.12.2022)

Styret i Bibelselskapet har nå avgjort og fastslått at Joh 3,16 skal lyde i den nye bibelutgave av 2024: «Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv.»

I tidligere utgaver, både 1978-oversettelsen og 2011-oversettelsen, står det «gå fortapt».

Vi undrer oss over hvorfor det var nødvendig å forandre på denne oversettelsen, selv om vi vet at begrepet «apollymi» kan og er oversatt på forskjellige måter i Bibelen.

I Dagen 14.11.2022 hadde Alf Danbolt et innlegg kalt «Betyr 'apollymi' det samme som fortapelse?» I dette innlegget forklarer han klart og tydelig hvordan dette begrepet er brukt både i GT (Sepuaginta) og NT. Vi anbefaler alle til å lese det.

Følgelig kan vi si at språklig sett kan en oversette «apollymi» med «gå tapt». Men vi mener at det ikke er dekkende når en tenker på alternativet «ha evig liv.» Vi ser det på samme måte som Jon Kvalbein (Dagen 14.12.2022) at med analogi til dagligtalen så vil det medføre at Joh 3,16 blir tolket som «å miste livet» eller «bli tilintetgjort.» Altså noe som bare hører til dette jordiske livet uten tanke på evigheten.

Men saksinnholdet i Joh 3,16 er helt annerledes. Det er tale om den dobbelte utgangen av livet, enten evig liv i Guds himmel eller fortapelsen under Guds vrede og dom til evig tid.

For Guds barn som har tatt imot Jesus som sin frelser og blitt døpt, er det evige liv som begynner her i tida, men fullendes i Guds evige himmel. Men de som ikke vil ta imot Jesus som frelser, går fortapt fordi de ikke ville ta imot Guds enbårne Sønn som kom for å frelse verden (Joh 3,36).

Haraldseid hevder: «Bibelselskapets oversettelser er svært godt kvalitetssikret, og den gjengir meningsinnholdet i de bibelske kildetekstene på en gjennomtenkt og forsvarlig måte.»

At de er språklig dyktige, tviler vi ikke på. Men hvor er den språklige klarheten og forpliktelse på Bibelens samlede vitnesbyrd om fortapelsen, når de vil oversette «appollymi» på en måte som lett vil bli misforstått?

For «gå tapt» i Joh 3,16 kan tolkes på ulike måter. Det er nærliggende å tolke «gå tapt» for dem som ikke tror på Jesus, som å bli tilintetgjort. Men da havner en i den såkalte annihilasjonslære som er fullstendig fremmed for Bibelens lære.

Hvorfor kan en ikke da fortsette med å oversette apollymi med å «gå fortapt», når en vet at noen, både teologer og lekfolk, vil anvende denne nye oversettelsen og hevde at det finnes ikke noen evig fortapelse under Guds vrede og dom?

Men både Jesus og hans apostler forkynte tydelig og mange ganger om fortapelsen (se Joh 3,36; Matt 25,41, 46; 23,33; 2 Tess 1,9!).

Etter vårt teologiske grunnsyn basert på Bibelens autoritet og inspirasjon, burde oversettelsen av Joh 3,16 beholdt begrepet «gå fortapt» som er i samsvar med Bibelens lære om den dobbelte utgangen av dette livet, enten til evig liv eller til evig fortapelse.