Debatt
Hvordan har Iran utviklet seg etter drapet på Jina Amini?
Regimet står overfor en omfattende intern og ekstern krise. Som svar på dette ser det ut til at de prøver å bygge broer til det internasjonale samfunnet.
I en tid der folk fremdeles var i de første ukene av glede og lykke over at de hadde klart å styrte det undertrykkende monarkiet (Sjahen), som hadde undertrykket iranerne i årevis, ble deres politiske og sosiale friheter igjen undertrykt. Folkets glede ble kortvarig, og de ble konfrontert med et regime som var enda mer blodtørstig, grusomt, og korrupt enn det kongelige autoritære regimet.
Ayatollaene klarte å ta kontroll over den iranske revolusjonen og etablerte et autoritært system under navnet «Velayat-e Faqih» (Lederskap av Juristen). I dette systemet var ayatolla Khomeini den øverste lederen, og etter Khomeinis død tok Khamenei full kontroll over alle maktaspekter.
Rett etter etableringen av den nye regjeringen, begynte det iranske folket å oppleve forskjellige former for undertrykkelse, inkludert arrestasjoner, henrettelser og forfølgelse for deres politiske overbevisning og grunnleggende friheter. Den kulturelle revolusjonen ble lansert i universiteter, hvor lærere og intellektuelle ble utstøtt fra jobbene sine, fengslet, og mange ble henrettet under Khomeinis kulturelle revolusjon. Kvinner ble tvunget til å følge streng hijab.
Ett år etter maktovertakelsen, initierte Khomeini en åtteårig krig mot Irak på den tiden, mobiliserte millioner av Basij-milits til frontlinjene. Han brukte krigen både som en mulighet til å legitimere sitt regime og for å knuse enhver politisk opposisjon.
Dette er grunnen til at i begynnelsen av krigen ble tusenvis av politiske fanger, inkludert medlemmer av Mujahedin-e Khalq, kurdiske partier og andre opposisjonspartier, henrettet. Krigen sluttet og begge diktatorer Khomeini, Saddam måtte aksepterte resolusjon 598 fra FNs sikkerhetsråd. Resultatet av krigen, med millioner av drepte og ødeleggelser av økonomien, tvang regimet til å se etter en vei ut for å redde seg selv.
Derfor, under ledelse av reformisten Mohammad Khatami fra 1997 til 2005, ble noen kulturelle friheter og begrenset media tillatt. Represjonen mot studenter ble redusert, antallet konservative i regjeringsorganene ble redusert, og den nye regjeringen ble mer åpen overfor verden og kommuniserte med omverdenen på et mildere språk. Men snart følte regimet trusselen og fryktet at denne åpningen kunne utfordre grunnlaget for «Velayat-e Faqih» (Lederskap av Juristen), så de ga ikke flere konsesjoner på dette området.
Mangel på friheter i løpet av de siste 40 årene, mangel på jobbmuligheter, bruken av olje og gass på atomprogrammer, sending av penger og militær støtte til militser i Libanon, Palestina og Jemen, samt økonomisk støtte til Assads regime, har fått det iranske folket til å føle seg frustrerte og skuffede.
Denne frustrasjonen og sinnet toppet seg dagen da Jina Amini, en ung kurdisk jente, ble drept av det iranske regimet 16. september i 2022. Dette ga nytt håp til de iranske frihetsforkjemperne om en overgang til demokrati og rettferdighet. Dagen etter Jina Aminis død, ble frihetsropet «Jin, Jiyan, Azadî» (kvinne, liv, frihet) i Kurdistan født og spredte seg raskt gjennom sosiale medier, og berørte alle iranere.
Regimet har gjennomført flere angrep på basene til iranske kurdiske partier i den kurdiske regionen i Irak i løpet av 2022. Regimet hevder at disse partiene var ansvarlige for å starte demonstrasjonene i Øst-Kurdistan og senere i Iran. Som en del av den pågående kampanjen mot kurdiske partier i Irak, har regimet inngått avtaler med den irakiske regjeringen om å evakuere sine baser ved grensen mellom Iran og Irak, samt flytte og avvæpne sine styrker.
Innenlands forsøker regimet å undertrykke eventuelle protester som måtte oppstå. På årsdagen for attentatet på Jina Amini militariserte regimet alle iranske byer. Kurdiske byer stengte alle butikker og markeder den dagen, og i flere andre iranske byer gikk ut i gatene for å minnes drapet på Zhina Amini, ifølge kurdistanmedia.
På årsdagen for «Bloody Friday» i Zahedan hovedstaden i Balochistan provinsen, kunngjør rapporter og bilder publisert på sosiale nettverk streiken til handelsmenn og basarer og tilstedeværelsen av sikkerhetsstyrker i denne byen. Det var også rapporter om skyting mot demonstranter i går. Ifølge rapporter ble minst 29 personer, inkludert åtte barn, skadet under gårsdagens protester, ifølge BBC.
Fredag 30. september i fjor ble tilbederne som hadde samlet seg etter prekenene til Maulvi Abdul Hamid for å protestere mot «voldtekten av en politimester på en tenåringsjente» direkte skutt av sikkerhetsoffiserer og mange ble drept. Denne dagen er kjent som den blodige fredagen til Zahedan.
Ifølge Iran human rights (IHRNGO) 30.09.2022 drepte undertrykkelsesstyrkene minst 104 mennesker, inkludert 14 barn og fire kvinner, i løpet av få timer ved å skyte direkte med våpen som maskingevær og kuler mot folk som dannet en protestsamling etter fredagsbønnen.
Noen av de omkomne var forbipasserende som tilfeldigvis befant seg i området. Gjerningsmennene til denne forbrytelsen har aldri blitt stilt for retten.
Regimet står overfor en omfattende intern og ekstern krise. Som svar på dette ser det ut til at de prøver å bygge broer til det internasjonale samfunnet. På den regionale fronten ser det ut som om regimet beveger seg mot en normalisering av forholdet til Saudi-Arabia, som historisk sett har vært en erkefiende.
Det er også mulig at en avtale med USA om landets atomprogram er på trappene.
Samtidig fortsetter alvorlige menneskerettighetsbrudd innenlands. Henrettelser og seksuelle overgrep mot innsatte, både kvinner og menn, rapporteres å være mer utbredt enn noen gang tidligere.
Beklageligvis fokuserer det internasjonale samfunnet mer på Irans atomprogram enn på å fordømme landet for brudd på menneskerettighetene.