Debatt
Hvordan kan Støre bli himmelfallen over Israels opplevelse av Norge?
For noen dager siden kunne vi lese og høre at Israel som en sterk reaksjon på Norges holdninger i den pågående konflikt, takket nei til å møte Norges utenriksminister. Et nei som fikk statsminister Støre til å føle seg støtt, ta sterkt avstand fra pressetalsmannens uttalelser og legge misforståelsen på Israel.
Støre repliserte i Dagsrevyen 17.7. med å kalle Israels uttalelser for grove og feilaktige og tar avstand fra dem. Det er de (Israel) som har misforstått og feiltolker!
Annonse
Det Israel sier, er imidlertid ikke annet enn fakta; at Norge rett etter massakren 7. oktober, mente det var passende å anerkjenne Palestina som stat og at de ikke med klare ord har fordømt Hamas, hvortil Støre svarer: «Det er rent ut feil», og sier videre at han sto på Stortingets talerstol rett etter 7. oktober og sa at en organisasjon som planlegger, gjennomfører og forsvarer sitt angrep, er en terrororganisasjon.
Tid er tydeligvis relativt. For Støre er rett etterpå i denne sammenheng nesten en uke etter at alle andre fordømte handlingen og omtalte Hamas som en terrororganisasjon.
Først etter et stort press tok Støre ordet terrorister i sin munn fra Stortingets talerstol og enda senere utenriksminister Barth Eide.
Vårt naboland, Danmark, var umiddelbart ute og fordømte Hamas' brutale handlinger og var ikke sene med å omtale Hamas som nettopp en terrororganisasjon. Ikke fordi Danmark totalt sett mener noe annet enn Norge i den pågående konflikt, men de klarer å holde tunga rett i munnen.
I innslaget i Dagsrevyen 21, 18. juli hevdet Støre at han gjentatte ganger har holdt fast ved at Hamas er en terrororganisasjon. Kanskje, men det satt langt inne!
Hvordan kan Støre bli himmelfallen over Israels opplevelse og deres forståelse av Norge, enn det som synes å være tilfellet, når store deler av det politiske miljø og kirken med Oslos biskop i spissen fra dag én (og lenge før) ikke har villet anerkjenne Israels rett til eksistens og omtale Hamas som terrororganisasjon og deres handling som ren terror, men i stedet har pleiet kontakter og omgang med dem?
Utenriksminister Espen Barth Eide sa allerede i april (etter terrorhandlingen) at han var klar til å anerkjenne «Palestina» om kort tid.
Tenk om Støre allerede da hadde satt foten ned og gjort som sin sosialdemokratiske kollega i Danmark, som i likhet med Norge, stemte for oppgradering av palestinske selvstyremyndigheter i FN-systemet, men var tydelig på at en ensidig anerkjennelse ikke er aktuelt.
Annonse
– Vi kan kun akseptere en palestinsk stat, hvis det er full anerkjennelse av Israels rett til å eksistere, sa statsminister Mette Fredriksen 14. mai 24.
Som kjent er holdningen til Hamas, jvf. Ismael Haniyeh, Palestinas sjefsideolog, at det Palestina Støre og utenriksminister Eide nå har anerkjent, «will be free – From the river to the sea», jvf. intervju i NRK Dagsrevyen med Yama Wolasmal. Ikke det beste utgangspunktet for fred!
Derfor er Israels uttalelse med tanke på hvordan den aktuelle situasjon føles for dem på nåværende tidspunkt, helt forståelig.
Selv om jeg tror Støre, mot bedre vitende, ikke skjønner, eller vil skjønne, at så lenge det ikke foreligger en fremforhandlet løsning, er Norges holdning oppskriften på mer konflikt, og en belønning av terror.
Det kan for de det gjelder oppleves som jødehat (kanskje antisemittisme), selv om det ikke er ment slik og gi en sterk følelse av «Pelle, alene i verden», hvor alt fokus er på Palestina, synonymt med Gaza og Hamas.
