Hvordan kan vi redusere antall selvmordsforsøk knyttet til rus?

Rusbruk, mentale helseproblemer, problematiske oppvekstforhold og vanskelig livssituasjon henger ofte sammen, og dette kan resultere i depresjoner, håpløshet, selvskading, overdoser og bevisste eller ubevisste selvmordsforsøk i bunnen av Jellinek-kurven. I møte med dystre tall og negativ statistikk er det viktig se på hvilke faktorer som kan bidra til å redusere dødstallene.

Økning i overdoser og bruk av syntetiske opioider

En årsak til økning i antall overdoser er en markant progresjon i tilgjengelighet og bruk av syntetiske opioider. Det siste tiår viser nedgang i overdoser knyttet til heroin og metadon, mens antall dødsfall knyttet til syntetiske stoffer som buprenorfin, fentanyl o.l. er mer enn doblet.

Narkotrafikken drives av store kriminelle organisasjoner, og helsevesenet og politiet har begrensede ressurser til å gjøre noe med utviklingen. Forebyggingsarbeidet må tenke nytt da kunnskapen om syntetiske stoffer er begrenset, og de tradisjonelle metoder for avdekking er mindre effektive. Eksempelvis er de syntetiske preparatene ofte luktfrie og vanskelige å påvise ved hurtigtester.

Å begrense omfang og bruk av slike rusmidler er ressurskrevende. Nye analysemetoder må utvikles, produksjonen er sterkt økende, og nye preparater er i omløp i lang tid før de føres opp på narkotikalisten. De laboratoriefremstilte stoffene er vanskelige å oppdage for tollere og politi. Smuglingen øker, og behandlingsapparatene har liten oversikt over virkninger og fungerende behandlingsmetoder. Som følge av de situasjonelle endringene kan derav store deler av overdosestrategien som ble innført ved nasjonal handlingsplan fra 2014 være utilstrekkelige i dag.

Skjulte selvmordstall, depresjoner og psykisk helse

Bak overdosetallene skjuler det seg flere selvmord. Dødsfallene kommer ofte ved samtidig inntak av rusmidler og legemidler, der legemidlene som regel er sterke smertestillende kjøpt illegalt. Inntak og kjøp kan i mange tilfeller knyttes til en strategisk planlegging eller et underliggende ønske om avslutning av livet. Å stramme inn på forskrivning av sterke smertestillende legemidler vil ha betydelige samfunnsmessige fordeler, men dessverre en begrenset effekt på antall overdoser da slike dødsfall ofte skjer bevisst og/eller ved et samtidig og ulovlig misbruk.

Selvmordsrisikoen ved rusmisbruk påvirkes blant annet av underliggende kroniske smerter, sosial stigmatisering, blandingsmisbruk og tilbakefall, og selvmordene finner gjerne sted i forbindelse med stressende hendelser som samlivsbrudd, sykdom eller oppsigelse.

Blant unge mennesker, og særlig blant jenter under 14 år, finner man en sterk økning i overdoser og selvmordsforsøk med reseptfrie preparater som Paracetamol. Denne praksis virker å være knyttet til uønskede psykososiale forhold som ensomhet, manglende følelse av tilhørighet, og en skadelig eller overdreven bruk av sosiale medier.

Trostilhørighet som beskyttende faktor

Flere studier viser at religiøs tilknytning er en beskyttende faktor for mental helse som andre sosiale aktiviteter (eks. idrett, skole og tilgang til venner) ikke klarere å erstatte. Sterkt økende selvmordsrater, spesielt hos de yngre, kan knyttes til depresjoner og sosial problematikk som en aktiv trostilhørighet kan forebygge. Den trosrelaterte effekten er bl.a. knyttet til sosialt oppfølgende nettverk som bidrar til endrede livsstilsfaktorer som begrenser rusmisbruk og selvmordsrisiko.

I senere tiår har man sett økende vekst av forgiftning, selvmord og alkoholskader i sekulære miljøer som ikke er påvist i kristne miljøer. Den positive effekt og omfattende samfunnsbesparende verdi av trosrelaterte faktorer i rusomsorg, rehabilitering og forebyggende arbeid er godt dokumentert, og kan blant annet knyttes til miljøtilhørighet og en betydelig frivillig innsats.

Slik sett kan sekularisering bidra til nasjonale helseproblemer, da tilfriskning fra ruslidelser og mentale utfordringer ofte finner sted i sammenheng med miljømessig oppfølgning, f.eks. i tilknytning til menighetsarbeid og trosrelaterte sosiale kontekster.

Bakenforliggende årsaker er sammensatt

De bakenforliggende årsaker til rusbruk og avhengighet er en kompleks sammenblanding av risikofaktorer. Halvparten av risikoen kan knyttes til genetiske faktorer som inkluderer kjønn, etnisitet og psykisk sårbarhet. Resten av risikoen henger sammen med miljømessige faktorer som oppvekstforhold, sosioøkonomisk status, fysisk og seksuelt misbruk, tidlig eksponering, stressbelastning, gruppepress og manglende foreldreveiledning.

De genetiske og miljømessige faktorer vil kombinert sett medvirke til samhandling som påvirker avhengighetsrisikoen i kritiske utviklingsstadier, og da spesielt hos tenåringer der hjerneområder som innvirker på beslutningstaking, dømmekraft og selvkontroll ikke er ferdig utviklet. Fokuset på trygge sosiale rammer er derav ytterst relevant, og da spesielt i utsatte livsfaser.

Rus- og selvmordsproblematikk rammer i alle samfunnslag, og også i tilsynelatende fungerende kretser. Hjelpetilbudene og de forebyggende tiltak bør derav være omfattende og allment tilgjengelige.

Oppsummering

Den beste strategi for å forhindre overdoser, selvmord og depresjoner er å fokusere på hensiktsmessige forebyggende tiltak mot utsatte grupper, samt å tilby oppfølgning i forbindelse med belastende livshendelser. Miljøer som beviselig bidrar til redusert risiko for avhengighet bør prioriteres i det offentlige helsebudsjett. Fullstendig rusfrie tilbud og institusjoner bør ytterligere styrkes, og den miljømessige avskjermingen bør være grundig for å forhindre medikamentlekkasje, tilbakefall og skjult misbruk.

De sunne og velfungerende kristne nettverk og institusjoner er en vesentlig faktor i folkehelsearbeidet. Tilrettelegging for utvikling og drift av miljøer hvor mennesker opplever tilhørighet er blant de mest sentrale, kostnadseffektive og samfunnsbesparende tiltak man kan prioritere når målet er mindre rusmisbruk og en bedret samfunnshelse.