Hvordan ødelegge demokratiet

Det er fint at toppledere i ulike land retter søkelyset mot faresignalene som forteller oss at demokratiet kan komme til å forvitre om vi ikke passer oss. Det er imidlertid få eller ingen tegn til selvransakelse å spore hos de aktuelle topplederne, slik disse framstilles i reportasjen fra NTB/AP.

Demokratiet er en skjør plante som bare kan blomstre dersom en rekke forutsetninger er på plass. President Biden og Demokratene jobber i praksis aktivt for å underminere demokratiet i USA. Å beklage en utvikling man selv er pådriver for, virker en smule hyklerisk.

Derfor valgte mange kristne å støtte Trump

I min kronikk «Derfor valgte mange kristne å støtte Trump» (Dagen 26.10.2021) nevner jeg flere bekymringsfulle trekk ved den politikken den radikale fløyen hos Demokratene ivrer for i USA. Jeg påpeker dessuten at dette er utviklingstrekk teologen Alister McGrath advarer mot i sin bok «The Great Mystery». Også sosialpsykologen Jonathan Haidt har i mange år advart mot de demokratinedbrytende tendensene som gjør seg gjeldende i USA (og andre vestlige land).

To av de mange aktuelle stikkordene her er radikal kjønnsteori og kritisk raseteori. Problemet med disse «teoriene» er at de ikke er teorier i vitenskapelig forstand. Tvert imot handler det her om å bytte ut vitenskap med ideologi; sannhet gjøres til et tøyelig begrep som kan eltes, knas og strekkes til man får det som man vil; følelser, ønsker og ideologi trumfer vitenskap.

Det grunnleggende problemet her er at man ser sannhet og rettferdighet som uavhengige størrelser. Fra et monoteistisk synspunkt er dette uakseptabelt.

Gud er den ultimate kilden til all sannhet og all rettferdighet (samt all skjønnhet, godhet, kjærlighet, med mer). Det betyr at sannheten aldri er urettferdig, samt at rettferdighet kan aldri fremmes ved hjelp av usannhet.

Demokrati forutsetter blant annet at politikere og sentrale samfunnsinstitusjoner i det store og hele opptrer på en ærlig og redelig måte. Hver gang det øves vold mot denne forutsetningen, bidrar man til at demokratiet undergraves.

Når ideologene bak radikal kjønnsteori og kritisk raseteori ikke bare får både én og to hender på rattet i utformingen av praktisk politikk, men også får anledning til å indoktrinere skolebarn med denne typen ekstremisme, da bør ingen bli forundret over at dette skaper frustrasjon og sinne hos millioner av foreldre som – forståelig nok – opplever dette som et overgrep.

Ikke mange land i den vestlige verden (bortsett kanskje fra Sverige) kan måle seg med USA når det gjelder denne typen antidemokratiske tendenser. Så hvordan i all verden kan Biden se andre statsleder i øynene og si at han er bekymret for en utvikling han selv er en aktiv pådriver for?

En mulig forklaring kan være at han ikke skjønner at han er blitt en marionett for ekstremister i sitt eget parti. En beslektet forklaring kan være at han godtar en tilsnikelse som har vært populær i visse kretser en del år nå, nemlig at sant og ekte demokratisk sinnelag innebærer å gi sin tilslutning til den til enhver tid rådende, progressive ideologien. Også andre forklaringer kan være relevante.

At Biden bekymrer seg for demokratiet framtid får uansett et patetisk anstrøk; han kaster stein i glasshus.

Og selv om forholdene i Norge foreløpig ikke er like ille som i USA, er det flere tegn som gir grunn til bekymring. Dette gjelder ikke minst radikal kjønnsteori, der lærere skal tvinges til å lyve om biologiske realiteter, der foreldre skal fratas retten til å oppdra sine barn i tråd med egen overbevisning, og der ytrings- og religionsfriheten nødvendigvis vil bli skadelidende.

En sterk indikasjon på det intellektuelle forfallet som finner sted, er at Store Norske Leksikon (SNL) lar seg misbruke til å fremme tvilsomme, kjønnsideologiske påstander, i stedet for å formidle etterprøvbar naturvitenskap. For dokumentasjon, se den ferske Aftenposten-kronikken «Store norske leksikon formidler pseudovitenskap og propaganda om kjønn», av de to forskerne Anne Kalvig og Kamilla Aslaksen. Deres kronikk lenker videre til et grundig og formelt klagebrev til SNL, undertegnet av dem selv og drøyt 20 andre fagfolk.

Professor Kalvig gjorde 10. desember en god figur på Dagsnytt 18. Det samme kan etter min vurdering ikke sies om hennes motdebattanter, SNL-redaktør Erik Bolstad og professor Esben Esther Pirelli Benestad (det er særlig sistnevnte som i en årrekke har bidratt med SNL-artikler som framstiller kjønn som noe subjektivt, noe som bestemmes av den enkeltes følelser og altså ikke av våre kromosomer).

Benestad et al har utvilsomt rett i at LHBTI-personer helt opp til vår tid ikke har blitt møtt med den respekt og forståelse de fortjener. At samfunnet nå forsøker å rette opp dette, er bra. Det er imidlertid ikke bra at man stuper over i motsatt grøft.

Kjønn er en biologisk realitet; forsøk på å bortforklare dette vil føre til personlige tragedier for ungdommer og andre som brukes som prøvekaniner, samt til en generell svekkelse av samfunnet og demokratiet.

SNL, og alle de sentrale samfunnsinstitusjonene som står bak dette nettstedet, bryter sin implisitte samfunnskontrakt når de bidrar til å fremme pseudovitenskap. Det er alvorlig.

Som Vårt Land skriver på lederplass 13. desember: «Hvis Store Norske Leksikon åpner sine spalter for aktivister på dette og andre omstridte områder, kan det rokke ved troverdigheten til prosjektet.»

Demokrati forutsetter tillit mellom folk flest, samt mellom innbyggerne og samfunnets sentrale institusjoner. Der vitenskap og rasjonell tenkning byttes ut med ideologi og synsing, forvitrer demokratiet. Og når folk etter hvert skjønner at blir indoktrinert med falsk informasjon, mister de selvrespekten, og/eller respekten for indoktrinørene. Begge deler er alvorlig.