Debatt
Hvordan påvirker abortloven aborttallene?
Publisert
Sist oppdatert
Et spørsmål som opptar begge sider av debatten om abortloven, er spørsmålet om hvordan lovgivningen påvirker aborttallene. Det er flere grunner til at disse spørsmålene er vanskelige å svare på. Blant annet sammenlignes ofte land som er svært forskjellige med tanke på utdanningsnivå, helsevesen og tilgang til prevensjon.
Det er også vanskelig å fastslå direkte årsakssammenhenger mellom lovgivning og hvordan det påvirker valget til den enkelte. Dessuten ser det ut til at forskeres resultater i for stor grad styres av deres egne verdipreferanser. Dette gjelder dessverre på begge sider av debatten og utfordrer objektiviteten til forskningen på dette feltet.
Annonse
WHOs nylige anbefaling om å fjerne alle restriksjoner på abort synes også å bygge på en forutsetning om at lovverket ikke har noen effekt på aborttallene. Kan vi da i det hele tatt lese noe ut av abortstatistikken i de ulike landene?
Lege og assisterende sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, Ragnhild Ørstavik, skriver i artikkelen «Tallenes aborttale» fra juni 2021 at hun ville undersøke om det er riktig at økt selvbestemmelse ikke vil føre til flere senaborter, som det av og til blir hevdet. Hun påpeker at «i Norden ser det ut til å være en positiv samvariasjon mellom grad av selvbestemmelser og abortrate».
Norge, med 12-ukersgrense, har en abortrate på 9,7 aborter per tusen kvinner i 2019. Finland, som inntil i høst hadde Nordens strengeste abortlov som krevde attest fra lege gjennom hele svangerskapet, hadde samtidig Nordens laveste aborttall med 7,7 aborter per tusen kvinner i 2019. Sverige, med 18-ukersgrense, hadde samme år en abortrate på hele 16,4 aborter per tusen kvinner.
Ørstavik skriver at «sene svangerskapsavbrudd er sjeldne, men også raten av disse var mer enn dobbelt så høy i Sverige som i Norge».
De høye tallene kan tyde på at nemnden har en funksjon med tanke på å forebygge abort sent i svangerskapet.
Hvordan kan vi forklare den store forskjellen i forekomst både av tidlige og sene aborter mellom kulturelt sett like land som Norge og Sverige? Vi kan ikke vite sikkert om antallet aborter ville være stabilt over tid om loven endres, men det er sannsynlig at det vil skje. Vi vet også lite om de som faller av prosessen underveis i nemndbehandlingen.
Rundt 100 av 600 kvinner som søker om senabort, ender med ikke å ta abort likevel. En del som får avslag i primærnemnd, søker seg ikke videre til klagenemnd, en del ombestemmer seg selv om de har fått ja i nemnden og noen opplever spontanabort sent i svangerskapet.
Disse tallene er underkommunisert i debatten og er vel så interessante som det relativt lave antallet som får endelig avslag i klagenemnden. De høye tallene kan tyde på at nemnden har en funksjon med tanke på å forebygge abort sent i svangerskapet.
En siste kommentar til statistikken i Europa er at det ser ut til at obligatorisk refleksjonstid har en positiv effekt på abortforekomsten. En rekke land har en slik ordning i Europa, og hvor mange dager man må vente fra beslutning til aborten finner sted, varierer fra to dager i Slovakia til sju dager i Italia.
Annonse
Det som er verdt å merke seg er at samtlige land, som er representert i denne statistikken med unntak av Spania, har lavere abortforekomst enn Norge.
Tilhengere av en høyere abortgrense bruker gjerne Nederland som eksempel på at en liberal abortgrense ikke nødvendigvis betyr høye aborttall. Men selv om Nederland har fri abort til uke 22, så har landet fram til nylig hatt en ordning som innebærer en mye sterkere restriksjon enn Norge har i de første uker av svangerskapet. Først dette året avviklet Nederland ordningen med obligatorisk refleksjonstid.
Et viktig poeng i denne sammenhengen er at det er først og fremst over tid at lovverket påvirker holdninger og dermed den enkeltes handlingsvalg. Dette er sannsynligvis også grunnen til at nylige liberaliseringer i lovverket på New Zealand ikke har endret aborttallene foreløpig.
Det ser derfor ut til å være svakt faglig begrunnet at restriksjoner i lovverket ikke fører til færre aborter, men kun er til belastning for kvinnen.
