Debatt
Hvordan reagerer du når du ser et regnbueflagg?
Sommerferien har akkurat begynt. Vi skriver juli og er gjennom årets måned med frigjøringskampen for seksuelt mangfold – eller «pride-måneden» som mange kaller den.
Mange nordmenn, meg selv inkludert, er glade for at måneden er over. Endelig fred fra maset om skiftende kjønnsidentitet, sexpress i media, prester som skifter standpunkt og seiler under nytt flagg, eller bedrifter som lager regnbue i logoen sin for å passe inn i meningsmangfoldet.
Annonse
Det er blitt fredags kveld i vakre Skudesneshavn med sommervarme og bølgeskvulp. Jeg sitter med min svoger og prater om hva Gud gjør i livene våre og hva som skjer med Norge. Sorgen over at så store deler av kristenfolket har latt seg forføre av den seksuelle frigjøringskampen preger oss. Hva kan vi gjøre? Hvordan stå oppreist i en tid som denne?
Som lyn fra klar himmel slår en tanke ned i meg og akkurat som et «Hellig øyeblikk» bretter den seg ut i mitt indre. Regnbueflagget er et varsel fra Gud. Ikke bare et varsel om forfall i eget land og folk, men varsel og kall fra vår gode Himmelske Far til å ydmyke oss og søke ham for land og folk.
Hva om Gud har latt flagget vaie for å vekke oss opp og kalle oss inn i bønn? Hva om hver gang du og jeg ser flagget, så minner Gud oss om å be?
Før vakte regnbueflagget mismot, men nå ser jeg en fane som samler til bønn og kamp. Jeg kjente gleden, håpet og iveren vende tilbake. I ett øyeblikk snudde Gud frustrasjonen over flagget og missmot til håp for Norge!
Nå gleder jeg meg til året som kommer og juli måneden. Bønnevarselet er sendt ut! Herren kaller og minner oss om å ydmyke oss for Ham og be om nåde for land og folk!
La oss ta med oss ordene fra Jonatan i 1 Samuel 14. Jonatan sa til våpenbæreren sin: «Kom, la oss dra over til forposten til disse uomskårne. Kanskje Herren hjelper oss. For ingen ting kan hindre Herren i å gi seier, enten vi er mange eller få.»
