Debatt
Hvordan reagerer vi når vi leser om den brutale forfølgelsen av våre søsken i Nord-Korea?
Forfølgelsen som kristne i Nord-Korea opplever, minner om nazistenes forfølgelse av jødene.
Dagen skrev 3. juni om en rapport om forfølgelse av kristne i Nord-Korea. Hvordan reagerer vi på en slik rystende rapport? Blir vi egentlig rystet? Følger den oss i bønnene, tankene og følelsene våre?
Apostelen Paulus skriver om Kirken, Jesu legeme: «Når ett lem lider, lider hele legemet.» Hele legemet! Det betyr at når våre kristne søsken i Nord-Korea, på den andre siden av jordkloden opplever slikt, så vedkommer det oss.
Hver gang vi bekjenner «vi/jeg tror på en hellig, allmenn kirke», sier vi at vi er hverandres søsken. (Ordet «allmenn» kunne like gjerne vært oversatt «universell». Den opprinnelige teksten på latin bruker «Ekklesiam catholicam» som igjen er sammensatt av de greske ordene «kata» og «holos» = det som omfatter helheten. Ingen er kristen utenfor denne enheten, dette ene legemet.)
Forfølgelsen som kristne i Nord-Korea opplever, minner om nazistenes forfølgelse av jødene.
Som nazistenes fangeleirer ble kalt konsentrasjonsleirer og dødsleirer, kan Nord-Koreas fangeleirer kalles det samme. Som nazistene jaktet på alle jøder, fengslet og drepte dem, slik jakter nordkoreanske myndigheter og agenter på alle kristne.
Naboer og arbeidskamerater belønnes for å angi dem. En av de verste forbrytelsene i landet er å eie en bibel og å fortelle sine barn og barnebarn om Gud og Jesus. I Nord-Koreas «Kim Il Sung-isme» er det bare én Gud og Frelser, Kim Il Sung! Nåde den som tenker annerledes!
Det koreanske folket led fryktelig under Japans okkupasjon. Mot slutten ble folket tvunget til å akseptere Japans Shinto-religion. Kristne koreanere ble truet med utryddelse dersom de ikke ville tilbe i Shinto-templene. Like før utryddelsen – «den endelige løsningen» - skulle finne sted i 1945, kapitulerte Japan. De kristne fikk frihet – en kort stund.
Så ble Kim Il Sung ved Stalins hjelp innsatt som folkets leder. Han var ikke mindre brutal enn Stalin. Under Juche-ideologien ble folket delt inn i 50 klasser – og kristne var nederst.
En av de verste forbrytelsene i landet er å eie en bibel og å fortelle sine barn og barnebarn om Gud og Jesus.
De ble regnet som regimets fiender og «avskum». For dem som vil lære mer om ideologi, politikk og forfølgelse gir boken «Kims paradis – folkets tragedie» av Kari Fure, Bjørn A. Wegge og Stig Magne Heitmann, utgitt i 2014, en grundig innføring.)
Hvordan reagerer vi når vi leser om den brutale forfølgelsen av våre søsken i Nord-Korea? Jeg håper at det tas med i mange kristnes bønner, at det er et bønneemne i hver kristen gudstjeneste, at vi taler om det. Vi kan ikke glemme dette «holocaust» mot våre kristne søstre og brødre, til og med små barn! FN, diverse land i Asia og menneskerettighetsorganisasjoner har forsøkt å skape endring i Nord-Korea i mange tiår uten å lykkes. Det har vært forhandlet, lokket og truet. Men vi kristne tror på bønnens makt! Vi må rope til Gud!
Vår kristne bror Martin Niemöller, en luthersk prest som kjempet mot nazismen, skrev et dikt kalt «Likegyldighet». Han led martyrdøden på grunn nav sin kamp mot nazismen. Likegyldighet er en fiende av sann menneskelighet og kristen tro.
En annen kristen bror, Martin Luther King jr. sa at tragedien i verden ikke er undertrykkelsen og grusomhetene fra onde mennesker, men stillheten fra de gode.