Hvordan ser misjon ut i fremtiden?
Med seg på flukt har de sin kristne tro, noe jeg tror vi kommer til å se mer av fremover.
Sist uke inviterte Norsk Råd for Misjon og Evangelisering den norske misjonsbevegelsen til konferanse for å finne ut av nettopp dette.
Misjonsfolket har for lengst tatt inn over seg at misjon ikke lenger er fra Vesten til resten, men snarere fra alle til alle (eng: From everywhere to everywhere).
Vi ser norske misjonsorganisasjoner støtte afrikanske utsendinger til Asia og migrantmenigheter i europeiske storbyer nå oss vestlige med budskapet om frelse.
Evangelisten Lindsay Brown har ledet den europeiske Lagsbevegelsen gjennom en årrekke. Nå leder han et arbeid for europeiske universitetsevangelister og er samtidig internasjonal leder for Lausanne-bevegelsen. Under Link-konferansen oppfordret Brown Misjons-Norge til å ta fremtidens misjonsutfordringer på alvor.
The lifestyle failure: Blant de interne utfordringene kirken nå står i, regner han den såkalte «lifestyle failure» blant de viktigste. Han siterer John Stott (forfatter av Lausanne-dokumentet fra 1974): The greatest hindrance to world evangelisation is our failure to be what we claim to be.
Så med Browns egne ord;
– Mange troende evner ikke å anvende Bibelens sannheter på alle områdene i livet sitt. Mens pietistene på 1600-tallet var bevisste på at enkeltmennesket er ansvarlig ovenfor Gud, har det postmoderne mennesket evne til å dekonstruere livet sitt i ulike sfærer.
Dermed kan forkynnelsen på søndag være oppbyggelig og trosstyrkende, men allikevel ikke ha stor innvirkning på mitt private liv når den troende går ut ifra kirkelokalet. Bibelens sannheter gjelder kun der hvor de bekrefter mitt eget gudsbilde, er trosstyrkende eller bygger mitt eget selvbilde.
Lidelsens teologi: I følge Operation World, som lager statistikk for misjon og kristen tro fra hele verden, er det ett behov som går igjen overalt når de ber kristne ledere beskrive deres utfordringer i kirke og samfunn: Og det er en grundig disippelgjøring.
Denne utfordringen er like gammel som den er dagsaktuell, og henger selvsagt sammen med det som John Stott kalte the lifestyle failure. Profeten Hosea i det Gamle Testamentet sa det slik: Mitt folk vil gå til grunne av mangel på kunnskap. Siden du har vraket kunnskapen vraker jeg deg som min prest. Du glemte din Guds lov, derfor glemmer også jeg dine barn (Hosea 4:6).
Brown mener mangelen på disippelgjøring gir grobunn for lettvinn teologi som for eksempel framgangsteologien.
– Fremgangsteologien mangler svar på den troendes lidelse, og kan oppleves fordømmende for dem som ikke opplever helbredelse. Og når man ikke har noe lidelsens teologi (the teology of suffering) går man glipp av viktig læring.
Brown mener Gud kan bruke vanskelige ting til å lære oss mer om Ham, og ber oss se etter hvordan Gud bruker lidelse i våre liv. Han utfordrer oss stille oss spørsmål som: Og hvordan kan vi vokse i troen når vi går igjennom en åndelig ørken? og Hva gjør Gud i våre liv gjennom vår lidelse?
Selv opplevde Lindsay Brown hvordan hans egen far kom til tro da han så at håpet Browns holdt fast ved var ekte, da han mistet sin eneste datter.
Når Vestens kristne mangler teologi og forståelsesrammer for lidelse, er det millioner av kristne som forfølges for sin tro som må hjelpe oss med dette.
I følge Pev Research Center forfølges kristne i dag i 64 land.
Personlig tror jeg vi har mye å lære av den lidende kirke. De har stor grad av håp og viser tillit til Gud midt i krig, forfølgelse og smerte, mens vi i Vesten lett skylder på Gud når vi er misfornøyde.
Mange av dem er på flukt fra terrorister, fundamentalister eller fiendtlige myndigheter. Med seg på flukt har de sin kristne tro, noe jeg tror vi kommer til å se mer av fremover. Her tenker jeg kanskje spesielt på flyktninger fra Eritrea, Ukraina og hele Midtøsten.
Andre utfordringer: I tillegg til disse to utfordringene kan man ikke snakke om fremtidens misjonsarbeid uten å nevne ting som teltmakermisjon og business as mission, internetmenigheten og bruk av sosiale medier, storbymisjon og migrantmisjon, nye organisasjonsformer, enmannsforetak og nye typer partnerskap; alle viktige ting som vil få mer oppmerksomhet i den globale misjonsbevegelsen fremover.