Hvordan ser vi verden?

På Dignis kontor har vi et verdenskart. Ikke så originalt for en organisasjon som er opptatt av diakoni og global rettferdighet tenker du gjerne. Et nærmere blikk på kartet viser at Norge blir plassert helt nede og nesten utenfor kartet. Verdenskartene ser ulike ut når du reiser rundt i verden.

Økende ulikhet i verden rammer de aller mest sårbare

De aller fleste land plasserer seg selv i midten av kartet. Vi ser alle på verden ut fra våre briller og det er lett å vurdere andre kulturer og samfunn ut fra vårt eget utgangspunkt og vår forståelse av verden. Verden er i endring og da må vi våge å dreie globusen slik at vi ser verden fra en annen kant.

Verden har alltid vært i endring og vil være det. Klimaendringer, pandemier, naturkatastrofer og kriger og konflikter gjør at vi likevel ser et annet bilde av verden i dag enn vi gjorde da bærekraftsmålene ble introdusert i 2015. Disse målene har en tidshorisont fram mot 2030, men store globale utfordringer og manglende handlekraft gjør at vi trolig ikke vil nå målene.

Et av de nye momentene ved bærekraftsmålene er at dette er globale mål. De 17 målene har en felles global agenda og et felles språk og har blitt utarbeidet gjennom en deltakende prosess. Derfor brukes også bærekraftsmålene i norske kommuner, skoler og bedrifter for å forplikte også Norge på de samme målene.

Bærekraftsmålene oppfordrer til samarbeid mellom ulike sektorer (offentlig, privat og ideell), men også til å få til et bedre globalt samarbeid. Digni utfordres på dette hver dag. Hvordan kan vi som trosbaserte organisasjoner i det globale Nord samarbeide på nye og bedre måter med partnere i det globale Sør?

Bistandskutt – katastrofalt eller nødvendig?

Tilbakemeldinger Digni får fra partnere i Sør er at de ønsker et mer likeverdig samarbeid. De vil ha partnerskap som verdsetter deres kunnskap og ferdigheter og som er mindre dominert av kontroll fra nord. Agnes Aboum fra Kenya var i mange år styreleder i Kirkenes Verdensråd. På et globalt nettverksmøte hadde hun et foredrag for Dignis medlemmer og partnere hvor hun utfordret oss til å se verden fra en annen side.

Hun anerkjenner at Nord-Sør samarbeidet har vært viktig over mange år og har betydd mye for fremveksten av kirker og for den sosioøkonomiske utviklingen. Samtidig påpeker hun hvordan kolonialistiske holdninger har gitt grobunn for en stor avhengighet og en usunn donor-mottaker struktur. Hun mener at dette har et potensial til å endre seg til mer likeverdige partnerskap hvor partnere i Sør kan sette mer agendaen for utviklingsarbeidet.

Dette er ikke en ny debatt. Misjonsorganisasjonene har snakket om tre-selv prinsippet (selv-styre, selv-underhold og selv-utbredelse) i snart 150 år. Likevel er dette fortsatt viktig, og tilbakemeldingene viser at vi fortsatt har en vei å gå, spesielt innenfor bistand hvor det er store beløper og strenge donorkrav.

Innspillene fra Aboum og den globale nettverkskonferansen ble tatt med i arbeidet med Dignis strategiske plan for perioden 2023–2027. Denne planen fremhever at vi ønsker å jobbe for mer gjensidighet og likeverd i samarbeidet mellom Sør og Nord. Dette krever en bevisstgjøring på maktdynamikkene og viktigheten av å skape arenaer og strukturer hvor dette kan drøftes. Dette krever også at det gjøres bevisste valg for å skape endring.

Digni er opptatt av at språk og kunnskap er viktige faktorer i en slik prosess. Språk er hele veien i utvikling og formidler holdninger. Ny kunnskap må også anvendes til endring og utvikling. Her er det viktig at den kontekstuelle kunnskapen og erfaringen blir verdsatt og respektert. Kunnskapsmiljøene har stor definisjonsmakt og det er en utfordring at mye av kunnskapen om landene i Sør utarbeides av og for landene i det globale Nord.

Flere fremhever at verden er blitt mer polysentrisk og at maktdynamikkene er i endring. Vi ser mer Sør-Sør-samarbeid både mellom partnere og land. Fremover blir det viktig å utforske og utvikle nye nettverk og samarbeidsrelasjoner som kan fremme kunnskap og læring slik at lokalt ledet utviklingsarbeid kan fremmes. Skal vi oppnå målene i bærekraftsagendaen krever det samarbeid på nye måter og hvor rolle- og maktdynamikker er endret.

Neste uke skal jeg være på et samarbeidsmøte mellom kirkepartnere i Zimbabwe, Liberia, Sierra Leone og Norge for å drøfte et sterkere Sør-Sør-samarbeid og lytte til hvordan de ser verden. Jeg gleder meg til å se deres verdenskart.