Debatt
TREENIGHETSTID: I Den norske kirke har tiden etter pinse skiftet navn til treenighetstiden. Det er også kommet med flere salmer med treenighetsmotiv enn før, skriver innsenderen.
Gorm Kallestad / NTB
Hvordan skal vi forstå at vi tror på en Gud som er tre og likevel én?
Søndag er det treenighetsdag. Vi minnes at vi bekjenner troen på Gud Fader, Sønn og Ånd. Men hvordan skal vi forstå at vi tror på en Gud som er tre og likevel én? Betyr det noe for dagens kirkeliv?
For å kunne svare på dette vil jeg kort kommentere treenighetsforståelsen i NT (1), i oldkirken (2), og i norske, lutherske kirkers liturgier (3) og salmer (4). Forkynnelse om treenigheten synes jeg er mangelfull i lutherske kretser. Men det behandler jeg ikke i denne artikkelen.
1) I NT tales det om Gud, som også er Far/Faderen. Jesus kalles Guds Sønn (Joh 3,16). Den Hellige Ånd benevnes ikke Guds Ånd. Gud, Jesus og Ånden nevnes sammen to ganger (2 Kor 13,13; Matt 28,19.) Fellesskapet mellom dem markeres særlig i Joh 15,16 og 16,12–15. Man får inntrykk at de utgjør en guddommelig enhet. Men i NT tales det egentlig ikke om treenigheten eller at vi tror på en treenig Gud.
