Hvordan støtte kristne i Midtøsten?

Mange i Norge har et sterkt engasjement for de kristne i Midtøsten. Men iveren etter å hjelpe må ikke gjøre oss blinde for at situasjonen er kompleks med mange dilemmaer. Når Mellomkirkelig råd (MKR) stadig peker på disse, er det ikke fordi vi er likegyldige, men fordi vi ønsker å støtte de kristne på en ansvarlig og effektiv måte.

Først litt om hva Den norske kirke ikke kan gjøre.

Vi driver ikke nødhjelp eller bistand, det gjør Kirkens Nødhjelp og misjonsorganisasjoner på kirkens vegne.

Vi kan ikke knekke IS med våpenmakt, stoppe krigen eller løse de politiske konfliktene. Det må politikerne gjøre. Kirken kan påvirke dem, noe vi forsøker sammen med humanitære aktører og menneskerettsorganisasjoner. Kirkens viktigste bidrag er å støtte lokale kirker og kristne, direkte og gjennom vårt internasjonale økumeniske samarbeid.

De kristne i Midtøsten er ingen homogen gruppe. I Syria og Egypt finnes for eksempel kristne som støtter autoritære regimer hvis disse beskytter kristne. Andre kristne er aktive i en demokratisk opposisjon. Hvilke av disse gruppene skal vi støtte?

De kristnes kår varierer også mye fra land til land, og vi må vokte oss for generaliseringer. Skal vi bidra konstruktivt, må vi skaffe oss kunnskap om forholdene i de enkelte land.

Begrepet «forfølgelse» er også diffust og brukes om alt fra sosial forskjellsbehandling og juridisk diskriminering til voldelig trakassering og brutale angrep og drap. For å bekjempe forfølgelse må vi forstå realitetene på bakken. Å snakke generelt om « forfulgte kristne i Midtøsten» hjelper lite dersom vi er ute etter effektive mottiltak.

De kristne er en tallmessig minoritet i alle land i Midtøsten. Mange av dem ber likevel om å ikke bli omtalt som minoritet, noe som skyldes deres identitet som lokalbefolkning med lang historisk tilhørighet i området. De kristne var der før muslimene.

Når vi i Vesten ubetenksomt omtaler dem som minoritet, kan vi bidra til å styrke forestillinger om de kristne som en særgruppe, fremmedelementer, som egentlig ikke hører hjemme i de arabiske landene.

Jeg er blitt fortalt at minoritet og mindreverdig kan forstås likt på arabisk. Når MKR advarer mot å omtale kristne i Midtøsten som minoritet, er det for å unngå at de stigmatiseres ytterligere, noe som i neste omgang kan legitimere utstøtelse og i verste fall utryddelse.

Vi bør snakke om de kristne som vanlige borgere som rettmessig hører hjemme i sine samfunn og som selvsagt skal ha samme rettsvern og demokratiske innflytelse som alle andre. Våre kristne partnere ber oss arbeide for alles trosfrihet, fordi dette også sikrer de kristnes i de fleste tilfeller.

Hvis det skal finnes kristne i Midtøsten i framtida, må de finne måter å leve i fredelig sameksistens med det muslimske befolkningsflertallet på. Kirkens tilstedeværelse, ved dens skolearbeid og diakonale institusjoner som er åpne for alle uavhengig av tro, gir de kristne troverdighet og tillit i lokalbefolkningen. Dette er trolig det beste vernet de kan få.

Noe av det viktigste vi fra norsk side kan bidra med, er økonomisk og annen støtte til at kirkene kan fortsette å drive sitt arbeid i regionen. Ved å være til stede, og ikke minst gjennom skoler og ungdomsarbeid, bidrar kirkene til å bygge demokratiet nedenfra. De kristne er en politisk modererende kraft, og de yter en enorm diakonal innsats. Hvorvidt kirkene fortsatt er i stand til å spille denne rollen, er svært viktig for de kristnes framtid i regionen.

Vi må huske på at de fleste ofrene for IS og andre ekstremister er muslimer. Flertallet av muslimene er like fortvilet over terrorisme og overgrep som de kristne.

Vi skal ikke underslå diskriminering av kristne i muslimske samfunn, men vi hjelper dem ikke ved å spre generell negativ omtale av muslimer og snakke som om det er umulig for kristne og muslimer å leve i fred med hverandre.

Moderate muslimer er de kristnes beste allierte og beskyttere i mange lokalsamfunn i Midtøsten. Det finnes islamske organisasjoner som arbeider for å sikre det kristne nærværet i regionen fordi de ser den konstruktive rollen kirkene spiller. MKR støtter dialoger mellom kristne og muslimske ledere som bidrar i freds- og forsoningsarbeid.

IS og andre ekstremister bruker religiøs retorikk og (vrang)forestillinger fra islam som motivasjon til å utstøte eller utrydde alle som tenker annerledes. De er terrorister og krigsforbrytere og representerer ikke islam. I områder truet eller kontrollert av disse gruppene lever de kristne i livsfare og desperat nød, og her gjelder det å redde dem. Men også andre minoriteter forfølges, både etniske og religiøse. Sivilbefolkningen i Syria og deler av Irak gjennomlever en humanitær katastrofe, og millioner er på flukt.

Kirkemøtet oppfordret Norge til å ta imot 10.000 syriske flyktninger med akutt humanitært behov for beskyttelse. Blant dem er det også noen kristne.

Enkelte vestlige kristne ønsker å håndplukke kristne flyktninger og de oppfordrer kristne i Midtøsten til å reise. I iveren etter å hjelpe, bidrar de til å tømme Midtøsten for kristne. Få av dem vender noensinne tilbake, menighetene tappes for ressurssterke medlemmer.

Vi bør derfor være varsomme med generelle oppfordringer om å hjelpe de kristne i Midtøsten til å emigrere. Vi må skille mellom dem som flykter fra krig og humanitær katastrofe og dem som utvandrer for å skaffe seg et bedre liv.

Størstedelen av de kristne som reiser fra Midtøsten – med unntak av Irak og Syria – tilhører den siste gruppen. Mange av de kristne ønsker aller helst å bli i hjemlandet. Det handler ofte om mulighet for utdannelse og arbeid, om framtidsutsikter og håp. Kan vi bidra til å støtte de lokale kirkene til å gi sine medlemmer dette, bidrar vi til å opprettholde det kristne nærværet i regionen.

MKR får i blant kritikk fordi vi ikke gjør nok for forfulgte kristne i Midtøsten, sist av Lars Akerhaug i Dagen 1.6.

Les Akerhaugs kommentar: Nødropene fra de forfulgte

Den påståtte tausheten kan skyldes at vi ikke roper høyt med et forenklet budskap. For oss er det rådene fra våre partnere i Midtøsten og i det økumeniske fellesskapet som er styrende for arbeidet vårt.

Den som nyanserer og kompliserer, får sjeldnere overskrifter i avisene. Når det er sagt, kunne vi sikkert vært bedre til å informere om hva MKR faktisk gjør for å sikre det kristne nærværet i Midtøsten og om vårt samarbeid med lokale kirker og økumeniske organisasjoner. Informasjon om dette finnes på kirken.no.

Jeg har gjort et poeng ut av at Midtøsten er sammensatt, og at enkle generaliseringer ikke bare er lite saksvarende, men også kan bidra til å forverre situasjonen for de kristne.

Min frykt er at kompleksiteten skal føre til handlingslammelse. Av frykt for å trå feil blir vi stående stille. For å sikre oss mot å si noe galt, tier vi.

Kirkene i Midtøsten kan hjelpe oss med svar på mange av våre dilemmaer, og ved å støtte ut fra deres råd, kan kristne i Norge – sammen med et større internasjonalt økumenisk fellesskap, faktisk få gjort mye.

Mer debatt: Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.