Hvordan takler vi flyktningekatastrofen?
Det som skjer i Europa nå med flyktningene er en katastrofe av ufattelige dimensjoner.
Hva er det som skjer i vår verden?
Det som skjer i Europa nå med flyktningene er en katastrofe av ufattelige dimensjoner. Det vi ser på TV-skjermen er ingen “skrekkfilm”, men hard og brutal virkelighet.
Jeg har hørt noen si at mange av flyktningene ser jo ikke så fattige ut, og de har til og med mobiltelefon, men en slik mangel på forståelse av problemet og i tillegg mangel på medmenneskelighet, kan jeg ikke fatte.
Annonse
Dette handler om mennesker som risikerer sine liv for å komme til trygghet og frihet. De må tas på alvor. Samtidig er det selvsagt ingen lettvinte svar på hvordan denne katastrofen skal løses.
Hundretusener har flyktet fra skrekkregimer i Syria, fra Midtøsten og Afrika. Hver enkelt av disse er verdifulle mennesker som deg og meg.
Flyktningeproblemet er enormt komplisert og sammensatt, men hele Europa må våkne og ta tak i dette og skape en samordnet innsats på flere plan.
Alle flyktningene som har kommet til vårt kontinent er Europas felles utfordring. Vi kan heller ikke lukke oss inne i vår egen lille verden i Norge og tenke at dette ikke angår oss.
Etter at 71 døde ble funnet i en lastebil, kjørt inn i døden av ubarmhjertige menneskesmuglere, blir det nå krisemøter og hastemøter i EU og FN, og det burde det vært på agendaen for lenge siden.
Verdenssamfunnet bør gjøre mer for å stanse krigen i Syria og Libya og løse problemene på den ffrikanske siden av Middelhavet.
De ekstreme gruppene som ønsker å destabilisere verden må stanses!
For Norges del må vi gjøre vår del av dette og hjelpe med å stabilisere situasjonen spesielt på det humanitære plan og hjelpe flyktninger primært og der det er mulig i nærområdene. Her er det bred politisk enighet, og vi kan gjøre mer sammen med resten av Vest-Europa.
Regjering og hjelpeorganisasjoner må samordne sin innsats og stå side ved side, og sørge for at hjelpen kommer dit den skal.
Annonse
Så bør vi også ta imot vår del av Syriaflyktninger.
Det er viktig å kartlegge hvem som ikke kan hjelpes i nærområdene. Det gjelder politiske og religiøse flyktninger, og ikke minst forfulgte kristne. Her må Norges kommuner være med og ta del i et felles ansvar.
De 8000 Syriaflyktninger som Stortinget har vedtatt å ta imot ekstra over tre år, burde ikke være noen stor utfordring for norske kommuner. For de fleste kommuner betyr det bare noen få i året.
I forhold til hundretusener på flukt blir tallet 8000 lite, vi må beholde proporsjonene når dette blir diskutert. Men ting endrer seg, og det kan bli aktuelt å ta imot flere. Uansett, det er viktig å vite hvem en tar imot i Norge, slik at disse er de som ikke kan hjelpes i nærområdene, blant annet pga forfølgelse.
Noen snakker som om flyktningene er ekstreme politiske eller religiøse mennesker, enkelte har til og med hevdet at de er ”sendt” av Islamsk stat (IS). Det faller på sin urimelighet, selv om det inn i mellom kan være kriminelle og ekstreme.
De fleste kjemper for å gi sine familier en verdig framtid i et land uten krig og diktatur. Men desto viktigere er det at kriminelle eller politisk ekstreme ikke får komme inn, eller bli raskt sendt ut hvis norsk lov brytes.
Det som er sikkert er at hvis ikke ekstraordinære ting gjøres nå, vil flyktningebølgen fortsette og forsterkes og “oversvømme” Europa uten at vi er forberedt på å takle dette, og det vil ramme både flyktningene og skape uro i flere og flere land.
Det er på den internasjonale arena de virkelig store avgjørelser må tas for å stoppe denne forferdelige tragedien.
