Hvordan vet vi at det vi driver med er åndelig dømmekraft og ikke åndeliggjøring av egen smak?

Takk til Jan Bygstad for hans svar på mitt innlegg i musikkdebatten. Jeg stilte noen spørsmål om ånd i musikken, og Bygstad kommer innledningsvis med et par avklaringer: Det handler ikke om musikkinstrumenter, men om sjanger. Dette er nyttig, for da er det litt tydeligere hva vi diskuterer.

Så sammenligner han musikken med verbale språk. Slik setninger er bygget opp av ord og ordene av bokstaver, er også musikken bygget opp av enkelttoner. Ord, bokstaver og toner er ikke onde eller gode i seg selv, men de kan settes sammen på en måte som blir det.

Når det gjelder verbale språk, er det neppe noen uenighet om dette, men er det like opplagt når det gjelder musikk? Forskjellen er at ord kan brukes til å formidle relativt entydige budskap, mens hva musikk formidler kan være svært mangetydig, og avhengig av opplevelsen til den som lytter.