For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

ÅND, TEOLOGI OG MUSIKK: Et blikk på den norske kirkevirkeligheten bekrefter i hvert fall ikke Bygstads teori. Her har den teologiske utglidningen vært helt klart størst i det kirkesamfunnet som mest hardnakket holder fast på pipeorgelet, skriver Frode Granerud.

Hvordan vet vi at det vi driver med er åndelig dømmekraft og ikke åndeliggjøring av egen smak?

Publisert Sist oppdatert

Takk til Jan Bygstad for hans svar på mitt innlegg i musikkdebatten. Jeg stilte noen spørsmål om ånd i musikken, og Bygstad kommer innledningsvis med et par avklaringer: Det handler ikke om musikkinstrumenter, men om sjanger. Dette er nyttig, for da er det litt tydeligere hva vi diskuterer.

Så sammenligner han musikken med verbale språk. Slik setninger er bygget opp av ord og ordene av bokstaver, er også musikken bygget opp av enkelttoner. Ord, bokstaver og toner er ikke onde eller gode i seg selv, men de kan settes sammen på en måte som blir det.

Når det gjelder verbale språk, er det neppe noen uenighet om dette, men er det like opplagt når det gjelder musikk? Forskjellen er at ord kan brukes til å formidle relativt entydige budskap, mens hva musikk formidler kan være svært mangetydig, og avhengig av opplevelsen til den som lytter.

Powered by Labrador CMS