Hvorfor blir det ikke mindre vold og gjengkriminalitet?

Ungdomsvold og gjengkriminalitet er et tema som stadig blir omtalt i media medfølgende kommentarer fra politi, forskere, politikere, foreldre, barnevern, ungdomsarbeidere m.m.

Voldsbruken har blitt råere, kniver er involvert i slagsmål, gjenger banker opp enslige offer og filmer overgrepene som igjen sendes ut i sosiale media. Dette igjen blir karakterisert som nye «trender» blant ungdom og skaper angst og usikkerhet hos mange unge og de som har barn og unge i familien.

Selv om volden ikke alltid direkte kan knyttes opp mot gjenger er utøvelsen av volden ofte gjengrelatert.

Samtidig lanserer politikerne «forebyggende tiltak» for å bekjempe kriminalitet blant unge med stadig nye bevilgninger over kommunale budsjett. I skolene er det også mange tiltak og prosjekter mot de forskjellige «onder» som ungdommen kan komme ut i sin ungdomstid. Mange av disse prosjektene er sikkert gode og nyttige, men spørsmålet er om de fungerer eller har fungert på noen effektiv måte.

Ungdommen har alltid brukt vold mot hverandre og avtalt slagsmål. I helgene når fluidumet inntas og gir forstyrrelser i hode og tanke kan bagateller utløse voldsbruk, noe som ikke kun gjelder unge mennesker, men de er dessverre oftest offer for voldshandlingene.

Det nærmeste nye er bruk av mobilene som redskap for videre å spre ut volden. Det er for øvrig bekymringsfullt at det blir stadig yngre barn involvert i voldsbruk både som utøver og offer.

Media vet veldig godt at denne type saker selger godt og setter overskrifter deretter. Slik var det før, slik er det nå og slik vil det være i fremtiden. At volden er økende til tider er nok riktig, men stort sett er det påvirkning av alkohol som oftest er den underliggende faktoren som spiller inn på volden. Det er bare å ta turen inn på en politivakt på hvilket som helst politikammer en søndag så får en fort dokumentert det.

Det må være betimelig å spørre etter at det faktisk aldri har vært så mange forebyggende tiltak og aldri vært så mange voksne som jobber inn mot ungdomskriminalitet og voldsbruk; hvorfor går da ikke volden og gjengkriminaliteten tilbake?

Penger, ungdomsklubber, bekymringssamtaler og seminarer samlet i en paraply som heter forebyggende tiltak virker jo ikke slik det blir reklamert om på forhånd.

Kriminalitet og voldsbruk i samfunnet koster mye i menneskelige lidelser og i kroner når regnskapene gjøres opp. Det er sjelden en i dag hører om nulltoleranse, respekt og autoritet. Alt skal være likt, og politiet skal være kompispoliti og ikke en autoritet som en skal ha respekt for i samfunnet.

Den usynlige frivilligheten

Forebyggende tiltak skal være løsningen, og straff er noe en lite hører om som oppskrift på situasjonen.

Et oppslag fra Aftenbladet mandag 15. april 2002 ligger på bordet foran meg. Overskriften er «Mest tenåringer i arresten» og inneholder en bekymring fra Politiet, barnevernsvakten i Stavanger om narkotikabruk blant ungdom som faktisk er høyere enn andre større byer, og antall unge som henvender seg til barnevernsvakten i Stavanger. Mye handlet om at stadig flere tenåringer ruset seg på alkohol og narkotika og mange viklet seg inn i kriminalitet.

I den anledning holdt politiet to møter for menighetsledere i Stavanger, som da hadde sagt seg villig til å stille med mannskaper for å være til stede i sentrum på kveldstid i helgene. At voksne, edru mennesker er i sentrum i byene nattetid, er en viktig forebyggingsfaktor.

Foreldre og voksne er de viktigste rollemodellene for barn og unge også i dag. Intet er nytt under solen, og forslagene til løsning på voldsproblemene blant våre håpefulle er mange, har vært mange og vil bli mange. Politi, barnevern, uteseksjon, natteravner, politikere, lærere, vektere og ungdomsklubber og mange andre gjør en meget god innsats mot denne problematikken, men kan ikke ta hele problemet alene.

Å vere forelder er samfunnets viktigaste jobb

Det er oftest på hjemmebanen problemene løses. Kjøkkenbordet har vært en meget god, forebyggende arena, og den er det i dag også.

I 2002 reiste mange voksne kristne seg opp fra stolene i helgene og gjorde en innsats i forhold til den voksende generasjonen ved å være til stede i sentrum. To nye natteravnordninger ble etablert. Hva ble erfaringen? Kan vi i dag lære noe av dette engasjementet i dag?

Kristne menigheter og kristne voksne er viktige aktører i dette bildet. De har verdens beste budskap til de unge. Bibelens lære gir omsorg, trygghet og sikkerhet til vår unge generasjon.