Hvorfor den kriminelle lavalder bør senkes til 13 år

I dagens samfunn står vi overfor en bekymringsfull utvikling innen ungdomskriminalitet. Den økende bruken av barn og unge i alderen 12–14 år som verktøy for organisert kriminalitet skaper dype riper i samfunnets fundament.

Ungdommer som utfører alvorlige lovbrudd, som knivran, tyverier og narkotikahandel, gjør det med vissheten om at de, på grunn av sin unge alder, står overfor få eller ingen reelle konsekvenser. Dette må endres.

Dagens utfordringer med ungdomskriminalitet

Den kriminelle lavalder i Norge er i dag satt til 15 år. Dette betyr at barn under denne alderen ikke kan straffeforfølges på samme måte som voksne. Dessverre utnyttes denne ordningen av kriminelle miljøer. Det har blitt vanlig praksis at gjenger rekrutterer barn ned i 12-årsalderen til å utføre kriminelle handlinger, vel vitende om at barna slipper straff. Resultatet er et økende antall voldelige episoder blant ungdommer i skolepliktig alder, ofte rettet mot andre barn og unge.

I 2023 så vi flere eksempler på at barn som så vidt hadde fylt 13 år, sto bak ran med kniv og grov vold. Hver eneste dag rapporteres det om hendelser hvor barn utsettes for alvorlige krenkelser og farer på grunn av andre barns kriminelle handlinger. Dette er ikke lenger enkelttilfeller; det er en systematisk utnyttelse av barn for kriminelle formål. Det er på tide å handle.

Behovet for å senke den kriminelle lavalder

Å senke den kriminelle lavalder til 13 år vil sende et klart signal om at det ikke er akseptabelt at barn begår alvorlige lovbrudd uten konsekvenser. Dette betyr ikke at barn skal fengsles på samme måte som voksne kriminelle. Tvert imot må vi skape en balanse mellom ansvarliggjøring og rehabilitering. Barn i denne alderen er fortsatt formbare, og deres liv kan reddes hvis vi gir dem riktig veiledning og setter tydelige grenser.

En av de største utfordringene med dagens system er at barn som begår kriminalitet ofte blir sluppet tilbake til samme miljø som fører dem inn i den kriminelle løpebanen. Ved å senke den kriminelle lavalder kan vi forhindre at disse barna fortsetter sin negative utvikling, samtidig som vi beskytter samfunnet fra fremtidige kriminelle handlinger.

Skreddersydde institusjoner for unge lovbrytere

Å straffe barn med fengsel vil aldri være løsningen. Derfor må vi etablere spesialiserte institusjoner som er tilpasset unge lovbrytere. Disse institusjonene bør ha fokus på både sikkerhet og rehabilitering. Det må være et sted hvor barna lærer at deres handlinger har konsekvenser, samtidig som de får muligheten til å reflektere over sine valg og utvikle nye ferdigheter for å skape en bedre fremtid.

Barn i alderen 13–14 år har fortsatt tid til å endre kurs. Gjennom pedagogiske og psykologiske tiltak kan vi hjelpe dem med å bryte ut av den kriminelle syklusen. I slike institusjoner skal det legges vekt på holdningsendring, karakterbygging, og faglig utvikling. Målet må være at når disse barna kommer ut igjen, skal de ha en reell sjanse til å leve et liv uten kriminalitet.

Samfunnets ansvar

Vi som samfunn har et ansvar for å beskytte både ofre og overgripere. Barn som begår kriminalitet, er ofte selv ofre for omsorgssvikt, fattigdom, og miljøpåvirkning. Det betyr likevel ikke at de ikke kan stilles til ansvar. Ved å tilby en kombinasjon av straff og støtte kan vi gi disse barna muligheten til en ny start. Samtidig må vi beskytte samfunnet mot de negative konsekvensene av ungdomskriminalitet.

Når barn så unge som 13 år begår alvorlige kriminelle handlinger, må vi ta dem på alvor. Hvis vi fortsetter å ignorere problemet eller håper at de vokser det av seg, vil konsekvensene bli langt mer alvorlige. Ungdommer som aldri får oppleve konsekvensene av sine handlinger, risikerer å bli fastlåst i en kriminell livsstil som voksne. Ved å handle tidlig kan vi forhindre dette.

Konklusjon

Å senke den kriminelle lavalder til 13 år er en nødvendig og ansvarlig endring i møte med en stadig mer alvorlig utvikling i ungdomskriminaliteten. Med riktig tilnærming, som involverer spesialiserte institusjoner for rehabilitering og utdanning, kan vi sikre at disse ungdommene får en ny sjanse i livet. Samtidig vil samfunnet kunne beskytte seg mot alvorlige kriminelle handlinger utført av barn og unge. Dette er ikke et spørsmål om straff alene, men om å gi barn muligheten til å forstå konsekvensene av sine handlinger og hjelpe dem tilbake på rett vei.

Det er på tide å ta grep.

Reagerer på knivstikking