Sannhetens Ord: Jeg mistet kontakten med mine foreldre og en søster i 25 år

Se svar fra lederskapet nederst i saken.

Menigheten Sannhetens Ord Bibelsenter (SOB) har vært omtalt blant annet i Dagen tidligere. Mange medlemmer har meldt seg ut siden våren 2021, og i den forbindelse har det kommet frem at de kritikkverdige forholdene faktisk har vært reelle.

Når det tidligere har kommet kritikk, har menighetens ledelse vært tidlig ute og benektet påstandene som har kommet frem, eller valgt å være taus. Denne strategien har de fortsatt med. SOB har alltid hatt behov for å ha kontroll på sannheten.

Kontrollbehov

Etter en prosess der store deler av medlemsmassen meldte seg ut, kan man stille seg flere spørsmål: Fortsetter dette kontrollbehovet? Fortsetter sort/hvitt-tankegangen?

Jeg har ikke behov for å late som at ingenting har skjedd, men synes alle som kjenner til Sannhetens Ord fra utsiden, også skal få et lite innblikk i min opplevelse av innsiden og min historie.

Første jul sammen på mer enn 20 år

Hensikten med dette innlegget er å sette fokus på åpenhet, dele mine erfaringer om Sannhetens Ord, og sette søkelyset på hvordan lederskapet har håndtert prosessen som har pågått de siste ni månedene.

De som leder prosessen

Kritikken retter seg ikke i mot de som leder prosessen, Terje Aadne eller Bjørn Olav Hansen. De har fått en meget vanskelig sak i hendene. Jeg vil spesielt rette en takk til Bjørn Olav Hansen, som har tatt seg tid til gode samtaler sommeren 2021.

Hva er årsaken til at man ikke har ønsket mer åpenhet i den pågående prosessen? Pastor Per Kristian Graff har selv uttalt til flere at de måtte være forsiktig med hva de sa i prosessen, blant annet i frykt for at media skulle få tak i det. Dette gjenspeiles også i måten de har kommunisert på, både internt og eksternt i denne prosessen.

Det virker som om fasaden er viktigere enn å møte medlemmene. Jeg tenker selvfølgelig ikke på å dele personlige detaljer, slik jeg deler, men at man i det minste er åpen om de store linjene rundt kontrollregimet som har pågått.

Vi som har vært medlemmer i SOB kjenner godt til menighetens frykt for media. Det var endeløse bønnemøter med bønn mot Dagen, journalister og en såkalt gruppe som var ute etter menigheten. De måtte for all del ikke skrive noe om menigheten med stor M.

Rapport til medlemmer

Men hva var det egentlig man fryktet? At media nå skulle skrive om det som viser seg å være faktiske forhold? Forhold som nå blir beskrevet av Terje Aadne og Bjørn Olav Hansen sin rapport om situasjonen i SOB:

«Kontroll over relasjoner, hvem enkelte skulle være sammen med, innblanding i familierelasjoner med anbefalinger om å ikke ha kontakt, med brutte relasjoner som konsekvenser. Dette har også inkludert råd om å ikke ha kontakt med «de utenfor».»

Rapporten er sendt ut til eksisterende og tidligere medlemmer av SOB. Rapporten beskriver et system menighetens ledelse gjennom årene har nektet å uttale seg om, eller benektet.

Boken «Det kom som en bombe» er blitt skrevet som et forsvarsskrift mot kritikken menigheten har møtt opp igjennom årene. Der beskrives SOB fasaden godt, men ikke åpent om hva som egentlig foregikk på innsiden.

Den private sfære

Beskrivelsen fra de eksterne i denne prosessen har vært at rådgivningen har vært inngripende i den private sfære. Menighetslivet skulle gå foran alt annet.

Menighetens ledere har forkynt mye om å underordne seg lederskapet, og de har i så måte talt på møtene om en gudegitt rådgivende oppgave. Hvem kan stå seg mot «Gud» og hans råd?

Halvparten av medlemmene i Sannhetens Ord Bibelsenter utmeldt etter uro

Hos oss har det også dreid seg om uskrevne regler. Regler, eller kall det heller råd fra menighetens ledelse. Man kan gjerne skyve menighetens bønne- og omsorgsleder, Astrid Bentsen, foran seg. Bønne- og omsorgslederen har stått som «toppleder» i dette systemet, og har også vært den mest aktive i utførelsen av kontrollregimet.

Men samtidig har dette vært et felles anliggende fra menighetens ledelse. Jeg er således glad for at Rune Gravdal og Per Kristian Graff har tatt på seg det største ansvaret, og at Normann Olsen tidlig trakk seg ut av ledelsen, og at han siden har tatt fullstendig avstand fra dette systemet.

25 år

Den usunne kulturen i menigheten har fått ekstreme konsekvenser for mange medlemmers liv, inkludert meg selv. Jeg har hørt på råd, og gjort ting som jeg ser på som helt ekstreme i dag.

Jeg har valgt å dele noen eksempler fra mine personlige opplevelser som medlem i Sannhetens Ord. 25 år i en ekstrem menighet har satt sine spor. For min del har det dessverre ført til 25 år med totalt brudd med mine foreldre og en søster utenfor. Dette er noe jeg må leve med resten av livet.

Fra jeg var 15 år har jeg blitt anbefalt å ikke ha noe dialog med mine foreldre eller søster utenfor. Ledelsen har sagt at jeg vil ødelegge for hele menigheten, og ødelegge min relasjon til mitt nettverk i menigheten om jeg tok kontakt.

Dessverre har menigheten endt opp med å være mitt eneste nettverk gjennom de siste 25 årene. Så valget om å ta kontakt har vært ekstremt vanskelig for meg. Som 15-åring er man i en usikker alder, men jeg må for resten av mitt liv leve med at jeg i voksen alder også fortsatte å høre på disse rådene.

Samtidig har den åndeliggjøringen menighetens ledelse har stått for vært utfordrende. Skulle jeg ta sjansen på å gå ut av «Guds vilje» og ødelegge hele nettverket mitt, samt ødelegge for hele menigheten? Altså risikere å stå igjen helt alene, med bitre mennesker på alle kanter.

Som et fengsel

Gjennom 25 år har jeg blitt innprentet med at forsoning med familie har vært umulig. Familien og de utenfor «må bare forstå det». Det er jo de utenfor som hadde gjort feil. For all del ikke menigheten med stor M. Sannhetens Ord skal være plettfrie, må vite. Fortsetter behovet for å fremstå plettfri?

Hvordan kunne jeg være så dum at jeg hørte på rådene fra menigheten? Jeg må være så ærlig å si at jeg har vært hjernevasket. Pinlig, men sant.

Selv om jeg de siste 10-15 årene har kjent det som et fengsel, har menigheten påvirket meg og dessverre satt frykt i min kone. Heldigvis har hun tatt fullstendig avstand fra dette systemet i dag.

Vil ha pengene tilbake fra Sannhetens Ord

Splitt og hersk har vært brukt til de grader. Medlemmer har blitt satt opp mot hverandre. De som ikke har «gått med Gud» (fulgt rådene fra ledelsen), har virkelig hatt det tøft. Man blir «feil» i en slik sammenheng.

Ikke svare på meldinger

Den grenseoverskridende kontrollen har ikke kunnet leve uten et felles tankesett. Altså et godt innarbeidet system hvor rapportering/informering har gjort det vanskelig å ha meninger på tvers av fellesskapet, eller det å stille kritiske spørsmål.

Dersom man var kritisk fikk man gjennomgå. Det er på det rene at Sannhetens Ord ikke har arbeidet for forsoning, men derimot at andre skulle forsone seg med «Sannhetens Ord sin sannhet».

40 medlemmer har meldt seg ut av Sannhetens Ord Bibelsenter

Personlig fikk jeg gjennomgå når jeg stilte spørsmål rundt hvorfor man ikke skulle ha noen dialog med de man definerte som sine «fiender». Altså skulle jeg ikke svare opp noen SMS'er eller meldinger fra min familie. Dette ble fulgt nøye opp.

Jeg fikk allerede som 15-åring grundig innføring i hva jeg skulle gjøre, dersom jeg møtte min familie på butikken eller lignende. Bønne- og omsorgslederen står dessverre ikke alene bak å gi meg denne frykten.

Enormt med kjærlighet

Gravdal og Graff er de som har fulgt meg tett opp, gjennom disse årene, i tillegg til bønne- og omsorgsleder. Det er ikke noe tvil om at jeg var i en vanskelig ungdomstid som 15-åring. Mine foreldre ble bekymret over forandringen min da jeg begynte å gå i Sannhetens Ord.

De reagerte på at jeg ikke ville delta på turer med mine kamerater, samt delta i andre kristne sammenhenger. Dessverre ble deres frykt for stor, og de klarte ikke håndtere frykten for å miste meg på en god måte. Det endte opp med et brudd den gangen.

Jeg delte åpent med ledelsen og de nærmeste rundt meg om dette. Jeg fikk enormt med kjærlighet og oppfølging fra de nærmeste i menigheten, samt menighetens ledelse.

Min største utfordring er ikke det å bli møtt med kjærlighet, eller såkalt «love bombing». Det er hvordan man har forsøkt å få meg til å opprettholde avstanden til min familie.

Tror familier i Sannhetens Ord kan trenge hjelp til forsoning

Jeg har stilt spørsmålstegn rundt dette opp igjennom årene. Til det har jeg fått vite at jeg er for svak. For svak ovenfor min familie. Det vi eventuelt svarte på av brev i begynnelsen ble diktert eller fikk gjennomgå korrektur.

Jeg husker spesielt en gang hvor jeg diskuterte med Per Kristian Graff. Til slutt måtte jeg bare akseptere at enkelte setninger stod slik de hadde skrevet det.

Jeg sa den gangen at de måtte stå til ansvar for dette. Jeg var dessverre for svak til å stå imot presset, menigheten skulle ha kontroll på sannheten. Jeg er i dag veldig lei meg for at jeg vært med på forsvare menigheten.

Grenseoverskridende kontroll

Dessverre finnes det likhetstrekk mellom Sannhetens Ord og Knutby, sett bort i fra drap og sex. Den grenseoverskridende kontrollen har eksistert også i SOB. Jeg definerer Sannhetens Ord i dag som en sekt.

I Sannhetens Ord ble man i mange sammenhenger holdt utenfor, eller betegnet som feil/«utenfor Guds vilje». Mange fikk høre at «det går ikke bra med den og den, vet du». Hadde man ikke sin sak i orden med Gud var jo helvete neste.

«Sak i orden» kan oversettes til «fulgte ikke råd, eller det ledelsen mente var riktig». Konformitet i Sannhetens Ord har vært viktig. Å mene noe annet enn fellesskapet ble umulig. Dersom man var uenig, følte man seg liten.

Profetier har blitt brukt flittig, og ledelsen har stått bak det som ble sagt fra talerstolen. Vi snakker da om profetier tiltenkt enkelte som ikke fulgte Sannhetens Ord-systemet. Elitismen har altså stått sterkt. En forskjellsbehandling av de som er med, og de som er litt på siden.

Det meste i livet skulle ha en type åndsforklaring. Enten var Gud med, eller så var det angrep fra djevelen. Alt ble tolket slik at det passet inn i Sannhetens Ord sitt bilde.

Man blir aldri voksen i et slikt samfunn. Man er helt avhengig av at ledelsen «kjenner» hva som blir best. Psykologer og andre eksterne profesjonelle, kunne man ikke stole på, for dette klarer Gud best. Og ledelsen «kjente» jo, og ba over ulike situasjoner man var i. Ledelsen har hatt en enorm autoritet, fordi de har hatt Gud bak seg, og Gud skal man jo ikke stå imot.

Menighetens kor

Sannhetens Ord, ved hjelp av menighetens kor, har vært en foregangsmenighet i enkelte kristne miljøer. Koret har til stadighet vært å se på Visjon Norge, og på konferanser rundt omkring i landet. Det herlige koret har vært perfekt å bruke i forsøket på å normalisere menigheten.

Fasaden har på mange måter sett veldig bra ut. Men bak fasaden foregikk det altså grenseoverskridende kontroll av menighetens medlemmer. Vel å merke har denne kontrollen foregått i forskjellige grad for de forskjellige medlemmene.

Lengter etter kontakt med sønnene

Sannhetens Ord møter ofte kritikk utad på to måter, stillhet eller angrep. Stillhet fungerer godt, spesielt om man har noe å skjule. Men angrep er ofte det beste forsvar?

Jeg er spent på hvordan de møter det denne gangen. På telefon har jeg fått høre fra blant annet fra Gravdal, at «jeg misforstår så mye». Altså, perfekt hersketeknikk. Jeg har misforstått, for de mente jo alt bare godt.

Fullstendig tillit

Alt de gjorde var liksom for å bygge Guds rike. Så da er det bare å tilgi, og så gå videre. Ikke snakke om de vanskelige tingene, eller ta et skikkelig oppgjør. Det er blitt sagt fra enkelte at de som nå snakker åpent, hauser hverandre opp.

Det vi har følt og opplevd stemmer jo ikke. Det har vært kontroll, men visstnok ikke på den måten vi har følt det. Altså på den ene siden anerkjenner de internt at det har vært et problem, men på en annen side overdriver vi, eller misforstår.

Ville ikke bekjenne negative tanker - brøt med Sannhetens Ord

Prosessen menigheten nå har gått igjennom har vært vanskelig for medlemmer i og utenfor Sannhetens Ord. Mange har hatt fullstendig tillit til lederskapet, og føler seg sviktet i dag.

Det som har blitt enda vanskeligere for mange, er at nå skal alt dekkes under et teppe. Nå skal man bare gå videre. Si raskt unnskyld, og så løpe videre. Det beste er jo at dette går over, og at ingen merker noe? Så nå er man fort på vei videre.

Store sår

Per Kristian Graff og Bent Gabrielsen ønsker å fortsette som ledere, og tilliten blir sannsynligvis gjenopprettet av de gjenværende medlemmer på neste generalforsamling. Penger som er ofret konkret til byggeprosjektet vil man ikke avklare hva man skal gjøre med.

Allerede etter seks måneder, altså i oktober 2021, var man i gang med vanlige gudstjenester, kun for medlemmer. De utmeldte kunne bare ha det så godt, og klare seg selv.

Billedlig kan man se det som at det har eksplodert en ny stor bombe i menigheten. Mange rundt «åstedet» har store sår, eksempelvis PTSD. Enkelte har så vidt overlevd, eller har vurdert om livet har vært verd å leve.

Snakker ut om lukket menighet

Men midt på åstedet starter man opp med gudstjenester. Man løfter hender og synger «jeg gir mitt liv til deg, Jesus», mens sårede mennesker ligger strødd rundt. Lederskapet har sagt igjennom prosessen at SOB sin skjebne ikke har vært avklart eller bestemt. Det samme gjelder lederskapet i menigheten.

Men hvorfor har handlingen deres vært stikk motsatt av dette? Møtene kom raskt i gang etter ferien, og medlemmer har blitt involvert. Midt i en meget opprivende prosess.

Behov for nullstilling

På en side føles menighetens skjebne bestemt, og møtene skal begynne for fullt. På en annen side ble det invitert til dialogmøte. Jeg forstår godt at det ikke kom mange av de tidligere ca 65 medlemmer til dette dialogmøtet. Dette med tanke på den manglende tilliten til lederskapet.

Når man har vært i et godt innarbeidet system i nesten 30 år, er det lett at historien gjentar seg. Man er naiv om man tror et slikt gjennomarbeidet system kun skyldes én person. Her er flere involvert, men ledelsen har hovedansvaret.

De som har vært ledere har hatt en enorm respekt. Det er de som har «gått foran og banet veien». Jeg tror det er behov for en nullstilling av menigheten. En nullstilling av det systemet, og den overåndeligheten menigheten har vært inne i.

En åndelighet som involverer alle områder i livet. Et system man ikke bare kan frasi seg, men et system man må jobbe seg ut av. Sannhetens Ord, pr dags dato, fortsatt under ledelse av Rune Gravdal, Per Kristian Graff og Bent Gabrielsen, fortsetter i samme duren som før, med svært lite åpenhet i media de siste ni månedene.

Halvparten meldt seg ut

Alt vi har fått vite er at man trenger ro rundt prosessen. Ledelsen har det siste året hatt alle muligheter til å ta et skikkelig oppgjør med den usunne kulturen som har vært i menigheten. En kultur som nå har ført til at over halvparten av medlemmene har meldt seg ut.

Ledelsen har raskt kontret utmeldingene med at mange meldte seg ut før pastorene kom på banen i denne prosessen. Det er viktig å forstå at tillitsbruddet baserer seg på mange år med historie, ikke bare på hvordan de håndterte prosessen sommeren 2021.

Uro i Sannhetens Ord

Jeg har vært i dialog med mange utmeldte, og tilbakemeldingen er dessverre nedslående: tilliten til lederskapet og prosessen er brutt. To av pastorene har på tross av dette valgt å beholde sine stillinger.

Svært mange av menighetens medlemmer har meldt seg ut som følge av ledelsens handlinger og håndtering av situasjonen, men ifølge forslaget til kommende generalforsamling mener Per Kristian Graff og Bent Gabrielsen at de fortsatt bør få tillit til å drive videre.

Måtte selv ta initiativet

Åpenhet internt i prosessen rundt de problemene menigheten har hatt har blitt etterlyst av flere utmeldte. Det er vanskelig å gjenoppnå tillit uten åpenhet.

Ledelsen har internt gitt en generell beklagelse, men har i hovedsak unngått å være konkrete. Mange har fått ødelagt store deler av sitt liv. Konsekvensene er store for mennesker i og utenfor SOB.

Medlemmer måtte ofte selv ta initiativet for å bli kontaktet av ledelsen. På menighetsmøtene som foregikk på Zoom, ble mikrofonene slått av for medlemmer allerede etter tre møter i mai 2021.

Mulighetene for medlemmene til å komme med kommentarer ble kraftig innskrenket, og det ble enda vanskeligere å få svar fra ledelsen. Henvendelser på mail og SMS har i prinsippet kun blitt besvart med «takk for ditt innspill».

For min egen del har det vært en enorm lettelse å komme ut av et ekstremt innfløkt og kontrollerende miljø. Det har vært meget godt å få snakket med profesjonelle utenfor menigheten. Mennesker som møter deg med full forståelse, og som lar mine subjektive og objektive opplevelser være gyldige.

Utfordrende egne valg

Dette året har blitt det mest innholdsrike året i løpet av mitt liv, samtidig det mest krevende noensinne! Det har gått fra grenseoverskridende kontroll i privatsfæren, til og jobbe seg tilbake til frihet til å gjøre det man selv kjenner blir best, uten innblanding fra andre «som vet bedre».

Bare det å ta egne valg har vært en utfordring, uten å tenke at Gud straffer, eller trekker seg tilbake, om du gjør feil, eller reiser til feil plass. Det har gått fra ikke eksisterende kontakt med min ene søster, mor og far, til en (heldigvis!) fantastisk gjenopprettelse og god kontakt.

Jeg ønsker ikke at man skal late som at ingenting har skjedd, men synes alle som kjenner til Sannhetens Ord fra utsiden, også skal få et innblikk i innsiden og min historie.

Er det noe vi mennesker trenger, så er det åpenhet. Ikke at fasaden ser bra ut. Er det noe alle mennesker trenger, så er det ekthet og ærlighet. Ærlighet om at vi alle er mennesker, med feil og mangler. Så, hvorfor er sannheten så vanskelig for Sannhetens ord? Vil åpenheten om alt det usunne ødelegge fasaden?

Svar fra Gabrielsen, Graff og Gravdal

Vi er oppriktig lei oss for det Kim har opplevd vondt i menigheten.

Dette er noe vi også har meddelt han personlig.

Ut over dette ønsker vi ikke å føre noen dialog i avisen vedrørende det han skriver.

Med hilsen

Bent Gabrielsen, Per-Kristian Graff og Rune Gravdal

Bjørn Olav Hansen og Terje Aadne har ikke ønsket å svare på innlegget. Astrid Bentsen har blitt invitert til å svare, men har ikke respondert. Red.