Hvorfor ikke forkynne evangeliet?

I Lukasevangeliet kapittel 4 har vi et kort referat av en preken Jesus holdt i synagogen i Nasaret. Han begynte med å lese et profetord fra Jesajaboken, og så holdt han ifølge referatet følgende kraftfulle preken: I dag er dette profetordet blitt oppfylt mens dere hørte på. Guds løfter om frelse og frigjøring oppfylles når dere sitter under min prekestol og hører det jeg sier.

Dette er essensen av en kristen preken. Den skal proklamere Guds godhet på en slik måte at de som hører derved inkluderes i godhetens nedslagsfelt.

Det er lenge siden jeg hørte en slik preken. Jeg har ikke foretatt noen representativ undersøkelse av aktuell forkynnelse. Men jeg er en nokså flittig gudstjenestedeltaker som av og til supplerer med NRK-gudstjenester, så jeg tror jeg får med meg et visst utvalg fra ulike menigheter.

Man får høre så mangt. Moralistiske formaningstaler er det som dominerer, men de varierer mellom det mer personlige (vi må vise omsorg for hverandre!) til det mer politiske (vi må vise ansvar i møte med klimautfordringene!).

Det eneste jeg ikke hører, er ensidig, provoserende proklamasjon av at nå er Gud her og inkluderer syndere, det vil si dere som hører dette, i sitt rike.

Det er svært lite av det som sies som er galt. Vi bør møte hverandre med omsorg, og vi bør vise ansvar i møte både med klimautfordringene og andre problemer på den politiske dagsorden. Men dette sies så mange steder.

Verden er stappfull av moralisme og velmente formaninger. Selv barnekanaler som NRK Super flommer over av slikt. Det eneste allmennkulturen ikke gir, er proklamasjon av Guds nåde som en nærværende realitet. Da hadde det vært fint om vi fikk det i kirken om søndagen. Men stort sett får vi bare moralisme der også.

Rett skal være rett. En gudstjeneste er mer enn en preken, og i bibeltekstene, i liturgien og i mange av salmene lyder faktisk evangeliet. Men det er svært sjelden det får være med inn i prekenen. På meg virker det som prester og predikanter ikke tør.

Selv når prekenteksten proklamerer Jesu ubekymrede inkludering av de håpløst umoralske, utgjøres prekenen stort sett av omtolkninger i retning av allment akseptabel moralisme. Hvorfor tør ikke prester og predikater å ta Gud på ordet og proklamere de forbeholdsløse løftene de er satt der for å proklamere?

Det gikk dårlig med predikanten i Nasaret. Der ble tilhørerne så provosert at de hev ham ut. Tenk om vi kunne få noen prekener også i norske kirker og bedehus som fikk tilhørerne til å reagere slik!