Hvorfor jeg ikke har forlatt menigheten
Det finnes selvfølgelig flere grunner til at jeg fortsatt er en del av menighetsfellesskapet, men dette var de viktigste grunnene for min del.
På lørdag leste jeg om «Unge forsvinner stille og rolig ut av forsamlingen». Selv er jeg bare 23 år gammel og faller under kategorien ‘unge voksne’.
Jeg har reflekter litt rundt hvorfor jeg ikke har forlatt menigheten, så her har du en ung pinsevenns grunner for at han fortsatt er en del av menighetsfellesskapet.
Det første jeg ønsker å trekke fram er tjeneste. Helt siden jeg var 14 år gammel, har jeg vært med i tjeneste i menigheten. Når man har en tjeneste i menigheten, forplikter det.
Dermed er det lettere å se at man er en del av noe større som bygges over tid. Som student har man ikke all verdens å rutte med, så da kan det være fint å være med og gi i form av tid, som studenter for øvrig har veldig masse av.
Den andre grunnen jeg har kommet fram til er småfellesskap. I menigheten jeg går i har vi hjemgrupper der vi samles en mindre gjeng i hjemmene.
Det å ha noen å kunne dele livets oppturer og nedturer med er en viktig del. På en vanlig søndag er det begrenset hvor mye man kan snakke med andre.
Selv er jeg introvert og kan finne det vanskelig til tider å hilse på nye mennesker i menigheten. Da er det greit å vite at jeg har et fast samlingspunkt med noen få andre.
En tredje grunn er vennskap. Gjennom menigheten har jeg opp gjennom tiden fått gode venner. En menighet består av ulike mennesker, som er i forskjellige faser av livet.
Da den første nedstengingen av landet skjedde i mars, var jeg så heldig at jeg fikk lov til å være med i kulissene under livesendingene fra menigheten. Da følte jeg på en enorm takknemlighet for vennskap, da jeg møtte de få andre personene som var med på innspillingen.
Som sagt har ikke studenter alt for mye penger, så den fjerde grunnen er økonomi. Helt fra jeg tjente mine første kroner, har jeg vært med på å gi av mine penger til menigheten. Tiende er et viktig prinsipp i Bibelen, som også er gjeldene i dag.
På en gudstjeneste jeg deltok på gang, var det noen som sa at «jeg har aldri angret på en enste krone jeg har gitt til menigheten». Dette er sant, og Jesus selv sa at «det er saligere å gi enn å få».
Til slutt ønsker jeg å peke på bibellesning. Jeg prioriterer det å lese Bibelen. Mange unge i dag vet knapt hva som står i Bibelen.
Til stadighet kommer jeg over avsnitt som jeg føler at jeg ikke har vært borti før, til tross for at jeg har lest Bibelen hele livet. Guds ord er levende, og man finner stadig mye nytt der.
Det finnes selvfølgelig flere grunner til at jeg fortsatt er en del av menighetsfellesskapet, men dette var de viktigste grunnene for min del.
La oss håpe og be om at flere unge voksne forblir en del av menighetsfellesskapet.