Debatt
Hvorfor kom Jesus hvis fortapelsen ikke finnes?
Teologer, profesjonelle teologer og hobbyteologer plumper ut med sine meninger om Guds ord. I aviser og i tv-programmer, ja, til og med i jubileumskonserter – kommer det, skråsikkert: «Helvete er avlyst! Kjærligheten er vår Gud!»
En prest forkynte i 1979: «Gud frelste deg i dåpen! – lev hvordan du vil – Gud bringer deg tilbake likevel.»
Annonse
Utsagnene er mange: Alle blir frelst! Ingen går fortapt, helvete er skremselspropaganda. En gang frelst, alltid frelst! Har du bedt om tilgivelse én gang, trenger du aldri mer be noen om tilgivelse …
Jeg må da spørre: Gud, hvorfor kom du, som menneske? Hvorfor ble du korsfestet for verdens synd? Gud, om helvetet ikke finnes, om det ikke er noen fortapelse – så, hvorfor kom du, Jesus? Hvorfor måtte du gå til korset, og få all vår synd og elendighet lagt på deg? Hvorfor? Når det ikke finnes noen fortapelse? Hvorfor skal vi da bruke vår dyrebare tid til å forkynne det gode budskapet – evangeliet om frelse – for menneskene – når alle blir frelst likevel? Hvorfor skal misjonærer reise ut for å forkynne evangeliet? Hvorfor trykkes det fremdeles bibler – når alle blir frelst uten?
Nei, stopp, her er noe galt. Fundamentalt feil. Noen rører. Det er samme vesen som rørte seg allerede i Edens hage. Du vet, han som sa til Eva: «Har Gud virkelig sagt?»
Spørsmålet til den gamle slangen, djevelen, blir nå gjentatt av lærde teologer og andre som mener seg berettiget til å stille spørsmål ved Gud, hans handlemåte og hans Ord!
Frimodig, i sin stolthet, arbeider de med å gjøre Guds ord til intet.
De vil ikke lykkes. Guds ord vil stå som sannhet til evig tid. Ja, himmel og jord skal forgå, men mine ord består til evig tid, sier Herren.
De kan stryke det ut i sine bibler og de kan stryke ut av forkynnelsen, men de kan ikke fjerne det fra Guds ord.
De sier: «Paulus visste ikke noe om det vi vet i dag.» Likevel sa han at «alle har syndet, og står uten ære for Gud – alle. Og «syndens lønn er døden». Paulus skrev om vår tid også, for menneskenes lyster har alltid vært der: Rom 1,21–32:
Annonse
«For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. Mens de ga seg ut for å vise, ble de dårer. Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbeinte dyr og krypdyr. Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige. De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.»
Ordet «synd» er vel det neste ordet som blir strøket fra forkynnelsen. Vi er jo kommet så langt at vi skjønner og forstår at menneskene må få leve ut sine lyster, og da kan vi ikke ha slike «gammeldagse» regler for liv og lære. Vi forstår ikke at vi er bedratt av djevelen når vi forkaster Guds eget Ord, skjult bak ordet «kjærlighet».
Vet vi egentlig hva kjærlighet er? Mer enn attrå, mer enn lyst, mer enn gode følelser.
«Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt» (1 Kor 13,4–7).
Dette er Guds kjærlighet: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham» (Joh 3,16–17).
Derfor kom Jesus, som et lys, for å gi – gi sitt liv til løsepenge for mange. Og alle dem som tok imot – dem ga han rett til å bli kalt Guds barn, de som tror på hans navn.
Hallo! Alle blir ikke frelst! For et sjokk. Kun de som tar imot blir frelst. Tilbudet er der, og det gjelder for alle, for alle som vil – kan bli frelst!
Du kan ikke arbeide deg opp nok poeng til å bli frelst. Du kan ikke kjøpe det, du kan ikke få det ved å melde deg inn i en kirke. Du kan ikke få det ved å bli båret inn i kirken og få tre dråper vann på hodet. Du kan bare ta imot, av nåde. Gratis. Gaven er kjøpt, pakken er pakket og servert. Men du må ta imot, åpne pakken. Si, Jesus, kom inn i mitt liv! Tilgi min synd! Bibelens siste bok sier mot slutten:
Annonse
«Og han sier til meg: Sett ikke segl for de profetiske ordene i denne boken! For tiden er nær. La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort! Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er. Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. Salige er de som vasker sine kapper, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i byen. Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn. Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet!» (Åp 22,10ff.)
