Hvorfor logikeren trodde på livet etter døden

Du har kanskje ikke hørt navnet før, men Kurt Gödel blir regnet som en av de viktigste tenkerne på 1900-tallet blant logikere, matematikere og filosofer. Albert Einstein sa at etter at han kom til Princeton University, der Gödel også jobbet, så betydde ikke hans eget arbeid mye lenger. Einstein kom, ifølge ham selv, til Princeton for å ha privilegiet å få gå hjem med Gödel etter jobb.

Trenger vi bevis for Gud og livet etter døden?

Gödel utarbeidet blant annet de såkalte ufullstendighetsteoremene, som sa at det vil alltid finnes påstander som er sanne, men umulige å bevise. Gödel anså ikke teoremene som bare anvendbare for matematikken, men også for andre disipliner. Dette kan vi blant annet se i religionsfilosofien.

Den kristne filosofen Alvin Plantinga har for eksempel argumentert for at troen på Gud er «properly basic». Påstanden «Gud eksisterer» kan være helt sann, selv om den strengt tatt ikke er mulig å bevise. Man trenger altså ikke bevis for å ha grunn til å tro på Gud, like så lite som man trenger bevis for at verden ikke ble skapt for fem minutter siden. Dette er kunnskap vi besitter i kraft av å være menneske.

Paulus antydet at vi besitter denne kunnskapen i kraft av å være menneske (Romerne 1,19–21). Naturen rundt oss peker på en Skaper, og tilværelsen gir på mange måter dårlig mening hvis slike sannheter ikke stemmer.

Likevel kan man argumentere for både Guds eksistens og livet etter døden ved bruk av forskjellige argument, noe både Plantinga og andre har gjort med stor styrke. Slike argumenter kan være nyttige i møte med både kristne og ikke-kristne, slik at man kan se hvordan troen også kan gi rasjonelt mening.

Gödel er en av de som kom med argumenter, men disse har fram til vår tid vært lite kjent. Så hvordan argumenterte han?

Kan vi si «På gjensyn»?

Gödel flyttet fra Østerrike og til USA i starten av andre verdenskrig. Hans mor ble igjen, og de så hverandre sjeldent. De holdt likevel kontakten gjennom brev, og det er her Gödel betror sine personlige overbevisninger. Om hans mor snart skulle dø, ville de likevel se hverandre igjen i en fremtid?

Gödel virket som vitenskapsmann i en tid der materialismen sto sterkt. Troen på at alt som fantes var det materielle, sto sterkt, og Gödel delte i liten grad offentlig sin tro på at det måtte finnes noe mer enn bare det vi kan observere. Likevel utarbeidet han i et ontologisk gudsbevis som i senere tid har blitt diskutert, sammen med et argument for livet etter døden. Gödel skriver om livet etter døden:

«Hvis verden er rasjonelt organisert og har mening, må det være tilfelle. For hvilken slags mening ville det hatt å frembringe et vesen (mennesket) med så mange muligheter for personlig utvikling og relasjoner til andre, for å ikke la ham en gang oppnå én tusendel av det?»

Som vitenskapsmann observerte Gödel at verden er rasjonelt strukturert. Denne orden gjør det mulig for forskere å forske og finne lovmessigheter. Gödel kjente godt til verdens kaos (han levde gjennom begge verdenskrigene og første halvdel av den kalde krigen), men konkluderte likevel med at verden hadde orden og mening. Og hvis verden har orden og mening, må det implisere at dette livet ikke kan være alt som er.

At alt i verden har mening, var for Gödel bare analogt med det allerede vidt aksepterte prinsippet i vitenskapen om at alt har en årsak. Siden vi tror og handler på prinsippet om at alt har en årsak, bør det å tro og handle på at alt har en mening heller ikke være så fremmed. Og hvis alt har en mening, så må det også finnes et liv etter døden. Troen på at alt har en mening ble av Gödel blant annet begrunnet med at vi mennesker har evnen til å lære. Eksistens etter døden gir mer muligheter for læring, noe som kan gi mening til våre feil her på jorden.

Den beste forklaringen

Gödels argument for livet etter døden er ikke helt ulikt C.S. Lewis sitt kjente argument: «Hvis jeg finner i meg et ønske som ingen erfaring i denne verden kan tilfredsstille, er den beste forklaringen at jeg var skapt for en annen verden.»

Myter om intelligent design eksisterer fortsatt

Det Gödel kommer med som er nytt, er at han introduserer mening i stedet for ønsker. Vi kan derfor parafrasere C.S. Lewis sitt argument for et liv etter døden i Gödels betydning: «Hvis jeg finner i meg en mangel på oppfylt mening, er den beste forklaringen at jeg var skapt for en annen verden.»

Sammen med Gödels ontologiske argument og hans ufullstendighetsteoremer, viste hans argument for et liv etter døden at ateisme ga dårlig mening. Argumentene til Gödel og Lewis er ikke rigide bevis for eksistensen av et liv etter døden, men de viser oss at et liv etter døden er en bedre forklaring på det vi opplever og observerer enn troen på ingen liv etter døden. Verden må være skapt av Gud, og derfor kan de som tror si: «På gjensyn!»