Debatt
Hvorfor måtte Olaug trekke seg?
Sent torsdag kveld kom meldingen om at Olaug Bollestad trekker seg som leder i KrF. Både hun og KrFs to nestledere understreket at dette var hennes eget valg. Men alle skjønner at det ligger noe mer under her.
Vi har fått vite gjennom mediene at KrF har mottatt et varsel på Olaug. Slik som mediene har framstilt det, har dette tydeligvis pågått en stund. Hva som har skjedd, vil vi heller aldri få rede på.
Annonse
For meg er heller ikke dette det viktigste, men mitt spørsmål blir da hvorfor dette ikke har blitt løst internt? Det tror jeg nok også har vært forsøkt, men hvorfor har dette kommet ut i mediene? Da sitter vi igjen med et inntrykk av at noen har «foret» mediene med opplysninger om interne problemer.
Den kvelden det ble avholdt sentralstyremøte, kom det melding litt over klokken 23.00 om at det skulle være pressekonferanse klokken 23.20. Men før pressekonferansen startet, skrev Vårt Land at Olaug Bollestad trekker seg. Ikke engang sentralstyret klarte å holde dette internt før pressekonferansen startet.
Undertegnede har vært lokalpolitiker i mange år og fylkesleder i fem år med et tett samarbeid med Olaug. Det har vært en glede å stå på stand hvor vi har hatt bilde av vår partileder. Vi har fått mange gode samtaler rundt vår partileder og mange har gitt uttrykk for at de har tillit til henne og derfor ville stemme på KrF selv ved et lokalvalg. For oss som jobber lokalt er det vanskelig å forstå at det som nå har skjedd er til det beste for vårt parti.
KrF vil nå få sin sjette partileder på drøye 20 år. Vi er i særklasse det partiet som skifter leder oftest. Hvorfor er det slik?
Med 25 års erfaring fra KrF, tror jeg noe av årsaken kan være konfliktskyhet. Man kommer for sent inn i konflikter og da blir løsningen ofte at lederen trekker seg. Dette ser vi i mange andre organisasjoner uten at jeg påstår at dette er årsaken til alle lederskiftene i KrF.
Jeg har også erfart at mange kan ha problemer med å være uenige og kan ha problemer med å skille saklig uenighet og person. Uansett er dette en partikultur vi blir nødt til å ordne opp i.
Det er ingen tvil om at KrF har kommet opp i en svært vanskelig situasjon kun ett år før et svært avgjørende stortingsvalg. Hva slags oppfatning får våre velgere og potensielle velgere av et parti som KrF når de ser hva som skjer?
Media har påpekt at dette har skjedd i et parti som har ordet kristelig i partinavnet. Det betyr at det forventes mer av oss enn andre partier.
Annonse
Hva gjør vi nå?
Jeg ser det som svært viktig at vi får et ekstraordinært landsmøte slik at vi får en komplett ledelse på plass før nyttår.
For tre år siden, da Kjell Ingolf Ropstad trakk seg ble det rigget til ekstraordinært landsmøte seks uker etter at han trakk seg. Det bør være fullt mulig å få til noe lignende nå. Det kan gjerne være digitalt, så kan det ordinære landsmøte komme når det er planlagt.
Nå er det enda viktigere at det skjer raskt da stortingsvalget kun er ett år unna. Selv om vi har en fungerende partileder er det viktig at vi har en valgt leder på plass nå som skal være med videre.
Da Valgjerd Svarstad Haugland trakk seg som partileder i 2004, sa hun følgende: «Det er tøft å være partileder i Norge. Å være partileder i KrF er enda tøffere.»
Dette gjelder dessverre fortsatt.
