For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

«Espen Ottosen tar oppgjør med Årikstads nye bok, men hva har han å si om «Den store fortellingen», en sentral lærebok på blant annet Fjellhaug?», spør innsenderen.

Hvorfor vegrer Ottosen seg for å lese som apostelen?

Den moderne teologi ser bort fra Skriftens egen historiske lesning, og hevder likevel at den tror på Bibelen som sann, men at tekstene må forstås annerledes enn historisk beretning, dvs. som poesi og billedtale. Det er det Ottosen også antyder.

Publisert Sist oppdatert

Først vil jeg beklage overfor Espen Ottosen, dersom jeg har tillagt ham synspunkter han ikke har og skyter på en stråmann i mitt stykke 13/10. Veldig fint om det bare er en stråmann og han distanserer seg fra de bibelstridige synspunktene jeg refererer!

Men noen virkelig samtale får vi ikke når han svarer som han gjør, for i stedet for å ta tak i mitt hovedanliggende, kommer han med spørsmål og anklager om noe helt annet. Stråmannsargumentet kan jeg lett sende i retur. Jeg skal likevel la det debatt-tekniske ligge og svare på spørsmålene.

Ottosen antyder at jeg ikke vet forskjell på poesi, billedtale og historisk beretning. Skal jeg lese Bibelen bokstavelig, må jeg for å være konsekvent mene at solen går rundt jorden osv.

Powered by Labrador CMS