Hvorfor vinner katolikkene nesten alle mesterskap?

Er du derimot tilhenger av en de søreuropeiske nasjonene, kan du allerede begynne å glede deg til finalen søndag 14. juli i Berlin - i hvert fall om vi skal tro statistikken:

Nærmere sju av ti internasjonale mesterskapstitler i fotball har gått til land med katolske røtter.

Det er 30 år siden et nordeuropeisk landslag fra et typisk protestantisk land vant et stort fotballmesterskap. Og det skjer nesten aldri.

VM i fotball er arrangert hvert fjerde år siden 1930, med unntak av avbruddet under og like etter andre verdenskrig. EM er arrangert hvert fjerde år siden 1960.

I løpet av totalt 38 mesterskap har tre protestantiske land tatt hjem pokalene: England i 1966 (VM), Nederland i 1988 (EM) og Danmark i 1992 (EM).

Skal du oppleve at landet ditt vinner et internasjonalt fotballmesterskap, er det enkleste rådet at du emigrerer til et katolsk land med rike fotballtradisjoner.

Etter forrige EM kunne statistikken blitt litt annerledes. England hadde nemlig karret seg til en mesterskapsfinale, den første siden de vant VM i 1966. Men de tabbet seg ut i straffesparkkonkurransen på Wembley Stadion i London, og Italia kunne løfte pokalen og forsterke en fra før katolsk-dominert statistikk.

Men er det noen forskjell på katolsk og protestantisk fotball? Noen land dyrker kollektivet. Andre slipper stjernene løs. Erfaringene fra andre verdenskrig kan være en viktigere forklaring enn religion, mener ekspert.

Er katolsk fotball «bedre»?

Foran finalen mellom England og Italia i 2021 (mesterskapet ble utsatt et år på grunn av pandemien), tok danske Kristeligt Dagblad kontakt med flere fotballinteresserte religionsksperter.

Siden Henrik den åttende brøt med pavestolen i 1534, har de to landene som kjent svært ulike historier når det kommer til kristendomsforståelse. Kongen skaffet seg en anglikansk statskirke, men står ikke like sterkt i alle deler av øyriket.

Katolsk fylke med gode klubber

I fotballgale England er Lancashire det mest katolske fylket. Forklaringen er blant annet den store innflyttingen av irer på 1800-tallet. Men områdene i Nordvest-England har også fostret noen av de mest suksessrike fotballklubbene i landet, slik som Liverpool, Manchester United, Manchester City, Everton, Bolton Wanderers, Blackburn Rovers og Wigan Athletic. På et tidspunkt hadde fylket en tredjedel av klubbene i Premier League.

Tilfeldig? Noen vil hevde at behovet for samhold i overveiende protestantiske omgivelser har bidratt til å styrke oppslutningen om disse klubbene.

I dag kommer to av de mest suksessrike trenerne i England fra katolske land, Pep Guardiola fra Italia og Mikel Arteta fra Spania. Begge står for en fotball bygget på systemer og kollektiv mer enn på dyrking av stjerner.

Knapt noen steder er fotballen så infiltrert av religiøse motsetninger som i Glasgow. Celtic er katolsk, rivalen Rangers protestantisk. Den første protestanten slapp til i Rangers-troppen så sent som på slutten av 80-tallet.

Men hos Celtic har det tradisjonelt vært plass for noen ikke-katolikker, og trenerlegenden Jock Stein førte klubben til seier i Europacupen med fem av elleve protestanter på laget.

Da en Rangers-fan konfronterte treneren med dette, skal han ha sagt:

– Ja, men legg merke til at det var seks katolikker. Rangers er fullstendig protestantisk, og dere ville aldri vunnet cupen.

De fleste land er katolske

Da reformasjonen spredte seg på 1500-tallet, ble Europa grovt sett delt i to mellom et katolsk sør og et protestantisk nord. Så hvorfor har en katolsk klubb i et ellers protestantisk-dominert Skottland vært landets beste i årtier?

Spiller katolikker bedre fotball enn protestanter? Og hvordan kommer dette til uttrykk på banen?

I 2008 vakte den katolske informasjonstjenesten i Østerrike en viss oppsikt med å hevde at Europas beste fotballspillere er katolikker. I EM i 2008 var nemlig 11 av de 16 kvalifiserte land hvor flertallet av befolkningen er katolsk.

Forklaringen er vel at de fleste land på kontinentet har en katolsk historie.

– Bærer sin tro på kroppen

Professor Peter Lodberg forsker i global kristendom ved Aarhus Universitet. Han mener man kan se de kirkelige forskjellene i spilleres fremtoning.

– Spillerne fra de katolske landene bærer sin tro mer på kroppen, når de for eksempel slår korsets tegn foran kampen, uttalte han mens forrige mesterskapet gikk mot slutten.

Men mønsteret er ikke entydig. For Danmark så vi Pierre Emile Højbjerg gjøre korsets tegn under en kamp i forrige EM, og Martin Braithwaite så ut til å i inderlig forbønn da Christian Eriksen fikk hjertestans i kampen mot Finland.

Højbjergs mor er fransk. Braithwaite har en katolsk far fra Guyana.

Professoren mener det ikke er tilfeldig at nettopp disse to korser seg og ber på banen.

Han fremhever at de beste lagene gjerne preges av sterke kollektiv. Det betyr at katolske land kan ryke ut, mens mindre stjernespekkede land kan gå langt.

– Denne tendensen går på tvers av konfesjonelle forskjeller, mener teologen.

Katolske og svært ulike

Samfunnsdebattanten Thue Kjærhus, fotballinteressert skolemann og stifter av en konservativ tenketank i Danmark, mener det er paradoksalt at katolske Italia nærmest står for en protestantisk arbeidsmoral på fotballbanen.

– Italias fotballkultur har i mange år vært kjennetegnet av en enorm kynisme, der man har trillet ballet forsiktig rundt til man har scoret et mål. Så trekker man seg tilbake for å forsvare seg.

Her skiller italienerne seg fra sine katolske naboer i vest. Portugal og Spania er kjent for mer risikovillig angrepsfotball.

Kjærhus tror den italienske fotballstilen er preget av hvordan landet kom seg gjennom det 20. århundre. Italia var en av aksemaktene og på taperlaget i andre verdenskrig. I likhet med Tyskland utviklet de en forsiktig spillestil, der kollektivet ble dyrket framfor individualistene.

– De var helt nede i kullkjelleren etter krigen og følte at de måtte kjempe for sitt brød. Protestantiske Danmark har spilt langt mer teknisk og flamboyant enn det katolske Italia, påpeker han.

Deler av denne artikkelen ble publisert under sist fotball-EM, som på grunn av pandemien ble utsatt fra 2020 og avviklet sommeren 2021.