Hvor er hyrdeansvaret under lovsangs- og konsertkulturen i NLM?

Jeg har mye å takke NLM for. Som barn var jeg med på barnelag, møter og utallige leirer i NLM-regi, og året på Fjelltun bibelskole fikk stor betydning for mitt åndelige liv. I voksen alder har min naturlige plass vært sammen med misjonsflokken på bedehuset, og i over 30 år har jeg vært med i en kvinneforening for NLM, nå som leder.

Da jeg en kveld kom over programmet til GF, informasjon som sikkert er lagt ut for å skape forventning til årets GF, var min reaksjonen det motsatte – fortvilelse. Et historisk spørsmål slo ned i meg: Quo vadis? Hvor går du NLM?

Årets program skiller seg sikkert ikke nevneverdig ut fra seinere års generalforsamlinger, men det var i år jeg mistet nattesøvnen av det jeg leste. Som mor til mange barn og med tre tenåringer hjemme, følte jeg at jeg måtte få gi uttrykk for min alvorlige bekymring og fortvilelse.

NLM er velorganisert med demokratisk valgte styrer og råd, men hvor er hyrdene? Hvor var hyrdene da GFs opplegg for ungdom ble planlagt?

Der er et av tilbudene dette: På «musikk, dans og drama» vil du ha mulighet til å velge enten sang eller band. Å velge band innebærer at du allerede kan spille et instrument. Det blir ellers store muligheter for kreativ utfoldelse gjennom dans og drama. Der vil vi utfordre komfortsonene våre i trygge omgivelser.

Har NLM organisert seg slik at aktiviteter av denne type ikke faller inn under noe hyrdeansvar? Er det bare av administrativ karakter? Et opplegg som skal gi barna innføring og erfaring med verdslig livsførsel, formidler etter mitt skjønn det diametralt motsatte av det som har vært mottoet til NLM: Verden for Kristus.

Omtalen av GFs konserter bærer også preg av underholdning. På nettsiden står det: «Så da er det bare å fyre opp høyttalerne, plugge i øreproppene, ta på lovprisnings-tøflene og nyte musikken – få en forsmak på generalforsamlingen allerede nå i vår!» Det er snakk om artister som «tar rommet», som slår an hos publikum.

I NLM har musikkdebatten ligget død siden 1980-tallet. Flere enn meg har opp gjennom årene tatt til motmæle mot denne utviklingen. Noen har blitt oppsagt, eller skjøvet ut i «kulden». Andre igjen, og de er det fortsatt mange av, lider i stillhet.

Svaret fra min region på et bekymringsbrev for noen år siden, var kun en oppfordring om selv å være mer åpen. Musikken ses på som nøytral og at det kun er snakk om hvilke referanser du har og hvordan du møter eventuell ukjente og nyere musikkuttrykk.

Jeg har oppfattet det slik at NLM de senere år har arbeidet etter «parolen»: Radikal i forkynnelsen, fri i form. Bare Jesu frelsesverk blir forkynt, kan virkemidlene ellers være mer frie. I Rom 15.4a står det: «alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss.» Beretningen fra 3Mos 10:1–2 kommer da i tankene mine.

Arons sønner var også radikale i sin forkynnelse. De var med da Aron ofret syndofferet, som pekte fram mot Jesu soningsdød, men de var friere i form. Gud hadde sagt: «Dere skal ikke ofre fremmed røkelse på alteret.»

«Men Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sitt ildkar og la ild i dem og la røkelse på ilden og bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem. Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn.»

Ild er ild, tenkte de kanskje. Om de hentet den herfra eller derfra, hvilken rolle spilte vel det? Konsekvensene var fatale.

Jeg er redd det er mye fremmed ild som bæres fram i den lovsangs- og konsertkulturen som NLM har tatt inn i sin virksomhet. Musikk er musikk, om vi henter inspirasjonen fra verdens uttrykksmåter og effekter spiller ingen rolle.

I den anledning var det underlig å lese i Dagen hva de som har gransket Hillsongsbevegelsen påsto. Journalist og forfatter Kelsey McKinney hevdet at lovsangsmusikken manipulerer tilhørerne.

«Sangene består av bølger av følelser og enorme akkordprogresjoner som er laget for å framkalle følelser. De vil du skal føle Guds nærvær inni deg, men det er lett å mistolke emosjonell manipulasjon for en berøring av Gud. Gråter du fordi Gud gjør noe på innsiden din, eller gråter du fordi akkordstrukturen er bygd for å få deg til å gråte?»

Så når det snakkes om de gode og sterke lovsangskonsertene på GF og UL (Ung Landsmøte, red. anm.), melder det seg enda et spørsmål: Er dette bare åndelig manipulasjon og massesuggesjon som kan få mennesker til å tro at siden de føler det godt og sterkt, så er deres sak i orden med Gud. Da står man i stor fare for å bygge sin frelse og visshet på feil grunn – følelsene og ikke på Jesu soning og Guds ord. Hvor er hyrdene på dette feltet?

Det mest sjokkerende jeg har opplevd med tanke på fravær av åndelig lederskap er fra UL for 3–4 år siden. En «stevnefilm» som var lagt ut på nettet, viste to personer som kommenterte forbipasserende deltakere – tydeligvis et humorinnslag.

Midt innimellom tullespørsmål og kommentarer, spør de en deltaker: «Er du herlig frelst i Lammest blod?» Lar ledelsen de unge få fritt spillerom uten åndelig veiledning? I det alminnelige livet kalles det fri barneoppdragelse. Har det blitt slik i NLM, som det står om i Jes.3:12a? «Mitt folks herskere er barn.»

GF er organisasjonenes hovedsamling. Her forventes at hyrdene/lærerne i organisasjonen står fram, leder misjonsfolket inn i Guds ord og viser veien videre, men på årets GF er det flere kvinnelige hovedtalere. Det er ikke nødsprinsippet som legges til grunn for at det blir slik, (at det ikke var mulig å skaffe mannlige talere), men det er en villet strategi.

GF skal i år drøfte og eventuelt vedta ny organisasjonsstruktur. Konkretisering og strukturering kan være nyttig, men mitt inntrykk er at det er en stor grad av kvinnekamp og likestillingstanker som ligger bak. Saken er direkte og indirekte av læremessig art, der hyrdene skal bestemme, men på GF har kvinnene stemmerett.

Bibelen sier at både hyrde- og lærekallet er forbeholdt menn. (Den sier ikke at bare du er mann, så er du en god hyrde. Vedkommende må selv følge overhyrdens røst og være kjent av ham.)

Kvinner står ikke noe tilbake for mennene med hensyn til verdi, gaver eller intelligens, men Gud har gitt oss forskjellige oppgaver og kall. Det står mange dører åpne for oss.

Det er et stort behov for kvinner som kan lære barna om Jesus, i søndagsskole, barne- og leirarbeid. Vi kan tjene Gud i foreningsarbeid og besøkstjeneste.

Vi som har blitt velsignet med barn har dessuten ett hovedkall, og det er å ta oss av våre egne barn og lede dem til Jesus. Men det frister kanskje ikke, eller oppleves ikke som å få realisert sitt kall?

Ubuden frukt smaker best, men har som kjent alvorlige konsekvenser. NLM har gått fra skanse til skanse på dette feltet. Slik jeg ser utviklingen, er det bare et tidsspørsmål før det er kvinnelig hovedstyreformann – (vervet er allerede gjort kjønnsnøytralt -sentralstyreleder) og kvinnelig generalsekretær.

Til slutt tror jeg kvinnene vil få plass i tilsynsrådet, hvis man når den tid kommer, ser noe behov for et tilsynsråd. Da kan dessverre hele verset i Jes 3.12 bli sant om NLM: «Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere. Den veien du skal gå, har de ødelagt.»

Vi er i stor nød! La oss be Herren kalle og utruste sanne hyrder. Hyrder som kan lede oss til livets vannkilder og ikke til sprukne brønner og gryter med død i.