«I dag skinner lyset over Sædalen»

Det var vanskelig å bevege seg rundt i den flunkende nye Sædalen kirke før gudstjenesten startet søndag formiddag. Men det var et salig kaos.

Til tross for høstregnet var mange å se langs veiene, og det var fullt på parkeringsplassen godt over en halvtime før gudstjenesten startet. Da klokkene ringte, stod det fortsatt nærmere 100 mennesker utenfor kirken, med og uten paraplyer.

Etter hvert slapp de fleste inn, men mange måtte stå. Inne i kirken var det 400 stoler, men det må ha vært over 500 mennesker til stede.

Det er drøyt 20 år siden Sædalen, som ligger et kvarters kjøring sør for Bergen sentrum, ble bygget ut. Menigheten har i mange år holdt gudstjenester på Sædalen skole, så fra et byplanleggingsperspektiv kan man trygt si at kirken skulle ha kommet tidligere – og den skulle ha vært større.

Men søndag var det åpningsfest. Og det var mange glade ansikter å se, både unge og eldre. «Gud bor i kirken vår her i Sædalen», het det i en av sangene.

Det har vært litt frem og tilbake med plassering av tomt, blant annet har flomsikring blitt et tema. Men med god beliggenhet like ved den lokale Coop-butikken utgjør kirken nå et naturlig samlingpunkt midt i hverdagslivet. Det er akkurat slik det skal være.

Og det var også slik det ble uttrykt senere i gudstjenesten: «I dager med glede og dager med sorg, vil jeg leve hver dag til din ære.»

Nærmere 100 mennesker deltok fra plattformen. Etter prosesjonen ble gudstjenesten innledet med et salmemedley. Det begynte med et barnekor som sang «Hvem har skapt alle blomstene». Etter hvert steg snittalderen, og medleyet hadde «Navnet Jesus» som et naturlig hovedpunkt.

Under samlingsbønnen innledningsvis ba kateket Sigrid Trætteberg Fahlvik: «Vi ber deg, la din frelsende gjerning lykkes også i vår menighet og i dette hus, som i dag vigsles til din tjeneste og til din ære.»

I selve vigslingsbønnen ba biskop Ragnhild Jepsen «Velsign forkynnelsen av ditt ord, og la det fra denne prekestol lyde klart og rent, med Ånd og kraft.»

En av dem som bidro i bønnen var student Hanna Norheim fra Sædalen. «Våk over dette huset dag og natt», ba hun. «Måtte han ikke forlate oss og ikke forkaste oss, men bøye våre hjerter til seg, så vi alltid går åp hans veier og holder de bud, forskrifter og lover som han gav våre fedre.»

Passende nok leste statsråd Kjersti Toppe (Sp) like etterpå fra Romerbrevet hvor det blant annet står: «Men hvordan kan de påkalle de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om?»

«I dag skinner lyset over Sædalen», sa biskop Ragnhild Jepsen da hun innledet prekenen. Det er sant, selv om alle som satt i kirken kunne se gjennom de store vinduene at det var både skyer og regn utenfor. Jepsen beskrev hvordan kirken ligger høyt i landskapet, så alle sommer oppover i dalen må se den. Den kan ikke gjemmes.

«Kirken i Sædalen trekker oss til seg og inviterer oss inn. Den skal være en kilde som vi henter lys og nye krefter fra. Ut fra dette kirkehuset skal det stråle lys og salt så evangeliet om Jesus Kristus får lyde og bli virkelig blant alle som bor her og bli en kilde til liv og lovsang.»

Så sa hun også, betimelig nok, at «kirken er ikke ferdig». Så lenge vi lever på jorden, er den kristne kirke alltid under bygging.

En av dem som ikke fikk plass i Sædalen kirke i går var Arne Mulen, prest i Åsane kirke. Det var på et vis passende, for den neste kirken som er planlagt bygget i Bergen kommune ligger på Haukås i sognet hans.

Det er 13 år siden Den norske kirke sist gang fikk et nytt kirkebygg i Bergen kommune. Så får vi se om prosessen med å bygge ny kirke i Åsane blir mer smidig enn prosessen med å bygge bybane til den samme bydelen.

– Det blir kirkekaffe, konstaterte en smilende prest Leidulf Øy etter prekenen. Få har mer enn ham fulgt Sædalen menighets liv fra begynnelsen og frem til nå. Og kirkekaffe har de de alltid hatt også i de 18 årene menigheten har operert uten eget bygg.

Logistikken var mer komplisert søndag, og ikke alle fikk plass ved bordene. Men det var ingen sure miner å spore.

Øy understreket også at alle eier kirkebygget like mye. «Da tenker jeg ikke på det juridiske og økonomiske, men på fellesskapet», sa han. Poenget var å understreke at alle skulle være like velkomne, enten de er i kirken ofte eller sjelden.