I denne kirken handler LHBTQ om mye mer enn homofili

Som kjent stiller ulike politiske partier lister til det svenske kirkevalget. Linda Sjöö og Ann-Charlotte Miller representerer Vänstern i Svenske Kyrkan og foreslår for det svenske kirkemøtet at kirken utvetydig må gi sin støtte til hele LHBTQ-bevegelsen

«Gruppen polyamorøse i kirken kjenner seg urolige, og det oppleves ubehagelig å bli ekskludert. Derfor må vi ta en diskusjon om dette umiddelbart», sier Sjöö til den svenske ukeavisen Kyrkans Tidning. Også Vårt Land har skrevet om dette forslaget.

Sjöö mener dette forslaget bare følger opp signaler kirken allerede har gitt. For kirken går i prideparader, gir regnbuesertifisering til menigheter og hevder å støtte hele LHBTQ-bevegelsen.

En opplagt konsekvens blir da full inkludering av polyamorøse.

Også full støtte til prostitusjon?

Argumentasjonen til Linda Sjöö innebærer at kirkens fremste plikt er «inkludering». Ja, den overstyrer viktigheten av å utfordre kirkegjengere til å leve som Jesu disipler.

Nå vil nok de fleste kristne – også de med en klassisk forståelse av samlivsetikken – mene at inkludering er viktig. Men betyr det virkelig å akseptere fullt ut de valg som kirkegjengere foretar?

Er det også nødvendig å gi full støtte til kjøp og salg av sex for at en prostituert person skal være tilstrekkelig inkludert?

Polyamori = homofili?

Det er enkelt å se likheten i argumentasjon til støtte for henholdsvis polyamori og homofilt samliv.

En ting er at homofili og polyamori handler om å støtte LHBTQ – hvis vi forholder oss til argumentasjonen fra de to svenske kirkepolitikerne. Det illustrerer også at en kristen kirke vil møte liten forståelse hvis den insisterer på at et ja til homofilt samliv ikke skal forstås som en full aksept for skeiv teori og samtykke som eneste etiske prinsipp.

Det virker som om bordet lett fanger.

Umoderne og diskriminerende

I tillegg er selve argumentasjonen også parallell. Da Lina Landström, som kalte seg for «queerteolog», i 2022 hevdet at polyamorøse blir diskriminert i Svenske Kyrkan, var hennes argumentasjon at disse personene er vår tids homofile. Landström skrev blant annet:

«For de fleste av oss i Svenska Kyrkan er tanken på at homofile selvsagt er velkomne i menigheten, men ikke kan vigsles til prest eller diakon, rett ut sagt fremmed, umoderne og diskriminerende. Men det er nøyaktig slik situasjonen ser ut for polyamorøse».

Kronikken til Landström førte også til en viss diskusjon i Norge. Blant annet skrev Andreas Masvie i Minerva flere artikler om temaet – og drøftet temaet blant annet med Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land, og med Terje Hegertun.

Polyamorøse og kirken: – Debatten kommer til Norge også

Dokka uttalte at det ikke var «gitt hva man skal mene om polyamori i Den norske kirke». Hegertun på sin side problematiserte at et ja til homofilt samliv kan føre til en slags «utilsiktet dominoeffekt». Han mente også at «det blir vanskelig å holde sjalusi utenfor en konstellasjon som innbefatter flere romantiske partnere».

Betyr polyamori ja til polygami?

Hva betyr det så å støtte polyamorøse? Betyr det å avvise at ekteskapet er en ordning for to personer?

Den svenske kirkepolitikeren Linda Sjöö hevder at kirkens støtte til polyamorøse ikke betyr at kirken skal endre sitt syn på ekteskapet. Hun avviser også at «polyamori er det samme som flergifte».

«Å være polyamorøs er å ha flere samtykkende, ærlige og åpne relasjoner» uttaler Sjöo til Kyrkans tidning.

Etter likekjønnet vigsel: På tide at kirken anerkjenner forhold med flere enn to?

Etter min mening er denne holdningen lite gjennomtenkt. Noen polyamorøse ønsker å åpne ekteskapet for flere enn to personer. Hvis kirken faktisk uttaler at en slik samlivsform er god – og fortjener full kirkelig støtte – virker det urimelig samtidig å avvise at disse «samtykkende» og «ærlige» relasjonene ikke skal gis status som ekteskap.

Vil ha polygami i Norge

I tillegg er det ikke uvanlig å hevde at et ja til polyamori også innebærer et ja til polygami (altså flergifte). Vi kan jo vise til den norske interesseorganisasjonen PolyNorge som ble etablert i 2016.

På organisasjonens nettside finnes en «Politisk Plattform 2024-2026» hvor følgende foreslås: «Det bør åpnes for å registrere ekteskapskontrakter og samboerskap uavhengig av antall personer i relasjonen i form av en ´familiekontrakt som gir rettigheter og plikter for alle, inkludert barn».

Et slikt forslag har også politisk støtte i Norge. Helt tilbake i 2006 gikk Unge Venstre inn for at ekteskapsloven skulle være nøytral både når det gjelder kjønn og antall. Også Fremskrittspartiets ungdom har gått inn for gikk inn for å tillate polygami.

Et hellig liv

Kristne har stått sammen om å fastholde gjennom to tusen år at en kristen omvendelse også har konsekvenser for livet.

Når Paulus i 1. Tessalonikerbrev skriver om viktigheten av at kristne holder seg «borte fra hor», poengterer han at kristne skal et annerledes liv. «Hver av dere skal vite å vinne seg sin egen kone i hellighet og ære, ikke i sanselig begjær som folkeslagene; de kjenner jo ikke Gud», skriver han.

Konklusjonen hans blir at «Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv».

Det virker temmelig opplagt at slike oppfordringer mister all kraft hvis «inkludering» blir et mantra som overstyrer alle andre hensyn.