I disse fastetider: Hva er målet med fasten?

NRKs Morten Kræmer tok opp fastens betydning i Helgemorgen 18.2. Hans gjester var Nadia Kofoed Hakmi fra Al Noor-moskeen i Tromsø og domprost i samme by, Stig Lægdene. Timingen var god siden vår askeonsdag akkurat har vært, mens ramadan begynner 11. mars. En av effektene Kofoed Hakmi pekte på ved fasten var det å forbedre seg som person, også i forhold til andre. En god tanke, det. Lægdene mente derfor at vi lutheranere godt kunne lære litt av muslimene og prøve fasten litt mer.

Til slutt spurte Kræmer: Hva er målet med fasten? Og Lægdene svarte: «Konsentrasjon om Gud, tenke gjennom livet, tenke gjennom forholdet til Gud, være mer i bønn og tenke mer på andre.» Altså en kontemplativ holdning. Og sikkert en god, kirkelig praksis. Men det er ikke den bibelske fasten.

Som «prest» (luthersk forstått) i den samme kirken ville jeg derfor svart annerledes. Bibelsk faste er først og fremst et kampmiddel, et verktøy gitt oss for å fremme Guds rike med livet vi har fått. Den er ikke innadvendt, men praktisk nestekjærlighet; at man «løslater dem som med urett er lenket … og setter de undertrykte fri» (Jes 58,6).