I en perfekt verden... - svar til Kleiveland

Jeg leste Øy­vindKlei­ve­land inn­legg om skils­mis­se i dagen og jeg kjen­ner jeg blir fy­sisk dår­lig av sånne hold­nin­ger som sprer seg med et gufs fra for­ti­den.

La meg si at jeg å ingen måte er for synd, men jeg mener ikke det er synd å feile og så få en ny sjan­se. Og jeg tar på ingen måte parti med de som vel­ger å leve i sek­su­ell synd på noen andre måter.

Ek­te­ska­pet er ram­me­ne for dette, men hva når ram­me­ne går i styk­ker, skal man da ikke kunne få en ny sjan­se?

Dette er jo nett­opp bud­ska­pet til Jesus eller? Eller gjel­der det alt annet, men bare ikke dette?

Jeg ten­ker at en av de vik­tigs­te nøk­le­ne til å lese og for­stå Bi­be­len er å se hvem det er skre­vet til i det ak­tu­el­le av­snit­tet. Det er en god del av det som er skre­vet som ikke om­hand­ler oss, men Is­rael og jø­de­ne under loven.

Når man blan­der disse to tin­ge­ne sam­men, lov og nåde, får vi et per­ver­tert evan­ge­li­um, eller med andre ord et «annet» evan­ge­li­um. Iste­den­for å løfte byr­der av men­nes­ker, leg­ger man byr­der på men­nes­ker.

Når en pas­tor ikke kla­rer å se for­skjel­len på når Jesus taler til fa­ri­se­ere med «harde hjer­ter» under loven, som øns­ker å bruke skils­mis­se til å bytte part­ne­re fordi de er lei av kona, og krist­ne under nåden der det gikk i styk­ker, så blir jo ut­gangs­punk­tet for si­tua­sjo­nen vans­ke­lig,

Jesus var «hard» mot fa­ri­se­er­ne for å av­slø­re deres hold­nin­ger og hjer­te, men å tolke dette inn i en sam­men­heng som om­hand­ler Ny tes­ta­ment­li­ge krist­ne er en per­ver­sjon og brin­ger bare folk inn under for­tvi­lel­se. Hva med de som er gift med psy­ko­pa­ter, volds­menn, dran­ke­re, gam­ble­re og så vi­de­re, som øde­leg­ger livet til mange, mener han vir­ke­lig at disse men­nes­ke­ne ikke skal få en sjan­se til å gifte seg igjen?

Det er mulig atØy­vind Klei­ve­land har de beste in­ten­sjo­ner, men på samme måte som fa­ri­se­er­ne trod­de de gjor­de Gud en tje­nes­te, gjør han også denne fei­len at han leg­ger byr­der på men­nes­ker ved å tolke ordet i feil sam­men­heng, uten å for­stå hva Guds hjer­te er.

Gud øns­ker barm­hjer­tig­het foran offer, men Klei­ve­land mener ty­de­lig­vis at de fra­skil­te skal ofre et liv alene frem­for å gifte for å kunne nyte godt av Guds barm­hjer­tig­het.Hva om Klei­ve­land får noen som er gjen­gif­te i me­nig­he­ten hans, skal han da ikke an­er­kjen­ne dette ek­te­ska­pet, be­hand­le dem som an­nen­rangs krist­ne eller i ver­ste fall nekte disse «syn­der­ne» å gå i me­nig­he­ten?

Sånne hold­nin­ger er så smerte­ful­le og vit­ner om total man­gel på em­pa­ti og for­stå­el­se for hvor vans­ke­lig og skam­full en sånn si­tua­sjon kan være.

Sam­ti­dig tak­ker jeg Gud for at jeg har en fan­tas­tisk pas­tor som for­står disse tin­gene, men som på ingen måte er for synd eller tar lett på dette, men som, på samme måte som Gud, for­står at ting kan gå i styk­ker og lar men­nes­ker få en ny start.

I en perfekt verden...