I juleevangeliet finnes det spor av misjon

Vi skal snart feire jul, og juleevangeliet skal leses over hele landet. Der er det spor av misjon.

La oss først gå til en av tekstene som profeterte Jesu komme. Der kommer det tydelig frem at Jesus ikke bare skulle frelse sitt eget folk, jødefolket, men han er en frelser for hele verden.

Jesaja sier det slik: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.» (Jes 49,6).

Når vi så går til begynnelsen av Matteus, så er det første profetordet i kapittel 1 et frempek på evangelistens avslutning. «…de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss» (Matt 1,23).

Dette profetordet er første delen av en innramming av Matteus. Evangelisten slutter jo sitt evangelieskrift med følgende ord; «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,20).

Slik blir løftet om Immanuel – at Gud er med oss – et løfte som rammer inn hele evangeliet etter Matteus. I forbindelse med dette løftet er det vi gis misjonsbefalingen; «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler» (Mat 28,19).

Ifølge Matteus er det hedninger som først kommer for å tilbe Jesus. De er vismenn fra Østen. «Da de så ham, falt de ned på kne og hyllet ham» (Matt 2,11).

Gavene disse hedningene bringer med seg har et profetisk tilsnitt; gull kan symbolisere Jesu renhet, røkelsen viser oss tilbedelsen, mens myrra var et kostbart velduftende stoff fra myrratreet. Velduften kan minne oss om evangeliets velduft (2 Kor 2,15).

Hos Lukas begynner julefortellingen med at jomfru Maria får besøk av en engel. Engelen sier at guttens navn skal være Jesus – Jesjua på hebraisk – som betyr «Herren frelser». Jesu navn er frelser – og han er kommet for å frelse sitt folk og alle andre folkeslag fra sine synder (Luk 1,31).

Lukas forteller videre at den natten verdens frelser ble født, sang englene på Betlehemsmarkene om «fred på jorden blant mennesker Gud har glede i». (Luk 2,14). Freden Jesus kom for å stifte, var en fred for hele jorden – blant alle mennesker.

«Slik stiftet han fred, da han av de to (jøder og hedninger) skapte ett nytt menneske i seg. I en kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet» (Ef 2,15b-16).

At evangeliet først ble forkynt for gjeterne (Luk 2,10-11), viser oss Guds perspektiv på menneskene. Gjeterne var nemlig de laveste på rangstigen i Israel.

Dette forteller oss at evangeliet er for alle mennesker, både fattig og rik – høy og lav. Og det var disse gjeterne som først vitnet om det de hadde sett og hørt (Luk 2,17).

Etter fødselen, da den jødiske renselsestiden var over, tok Maria og Josef med seg Jesus opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. Der bodde det en mann som het Simeon.

Han var gudfryktig og ventet på Messias. Da den gamle mannen får holde Jesus i sine hender, priser han Gud og sier «For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hendingene og ditt folk Israel til ære». (Luk 2,30-32).

Simeon hadde fått åpenbart av Den hellige ånd at Jesus var Messias – og han skulle frelse ikke bare Israel, men være et lys også for hedningene.

Johannes begynner sitt evangelium med en prolog som forklarer at Jesus er fra evighet. «Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til» (Joh 1,3), sier evangelisten.

Umiddelbart forstår vi at Gud har skapt alt som finnes ved sin Sønn. Det samme understreker Paulus; «alt er skapt ved ham og til ham» (Kol 1,16).

Skapelsen viser oss at Gud har en global hensikt. Fordi han er skaper av alle ting, og fordi Jesus har overvunnet døden, er Jesus gitt all makt i himmelen og på jorden (Matt 28,18).

«Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn», fortsetter Johannes i sin prolog (Joh 1,12). Jesu frelsesverk lyser for alle mennesker på jorden, og alle mennesker som tar imot ham, fått rett til å bli Guds barn.

Slik ser vi spor av Guds evige, globale hensikt i juleevangeliet. Det gjelder alle mennesker i alle generasjoner i alle folkeslag.

Guds misjon var å sende Jesus til verden for å frelse verden. Og med Jesu fødsel, kan vi istemme andre halvdel av siste vers i Brorsons julesalme; «Kom, la min sjel dog finne, sin rette gledes stund, at du er født herinne, i hjertet dype grunn».

Når vi lar Jesus «bli født i våre hjerter», får vi også del i hans misjon; nemlig å bringe Ordet om frelse til hele verden.