Iblant er bibeltolkning vanskelig
Mitt inntrykk er at svært mange kristne forskere synes det er useriøst å bruke en spesifikk bibeltolkning som utgangspunkt for all naturvitenskap, skriver Espen Ottosen.
Jeg har ingennesegrus respekt for naturvitenskapen (selv om noen har hevdet det motsatte). Iblant skiftes teorier ut.
«Den som gifter seg med tidsånden, blir raskt enke», uttalte Søren Kierkegaard. Derfor melder jeg også pass når Hallvard N. Jørgensen i Dagen 8/5 kaller evolusjonslæren et «vitenskapelig faktum».
Enda mer problematisk påstanden fra Jørgensen om noen av Jesus «oppfatninger kan vi ikke akseptere i dag». Kristne har ingen rett til å avvise det Jesus sier. Samtidig tror jeg ikke at Jesus ønsket å gi disiplene oppdatert naturvitenskaplig kunnskap.
Selv er jeg ingen ekspert på naturvitenskap. I boken «Hvorfor skriver ikke Gud på himmelen?» vil jeg derfor først og fremst vise hvordan kloke kristne - med ulike ståsteder - tenker.
Så får leserne dra sine konklusjoner. Men jeg avviser at moderne naturvitenskap skal brukes for å korrigere Bibelen. Det er ut i fra Bibelens ord vi tror at Gud kan handle på tvers av sine egne naturlover og skapte verden ved sitt ord.
Bibelens budskap er ofte enkelt å fastslå. Da må vi bøye oss for det som sies. Men i blant er vi uenige om hva tekstene faktisk sier. Peter uttaler at noe av det Paulus skriver «er vanskelig å forstå» (2 Pet 2,16). Luther mente at uklare tekster må leses i lys av de klare tekstene.
Andreas Årikstad påstår at vi alltid må ta på alvor «Bibelens likefremme ord» (senest i Dagen 12/5). Det virker som om han overser at enhver bibelleser går til tekstene med et utgangspunkt.
Verken Luther, Årikstad eller jeg er helt nøytrale. Derfor kan vi misforstå. Ikke fordi Bibelen er uklar, men fordi vi er det.
En bibeloversetter fortalte at en «likefrem» lesning av at Jesus «står for døren og banker» i en afrikansk kontekst betyr at Jesus liger på en tyv.
Hvorfor? Fordi bare tyver banker på dører (for å sjekke om boligen er tom). Når en spedalsk mann ber Jesus om å bli «ren» (Joh 1,40) betyr en likefrem lesning at mannen synes at han er skitten. Men erfarne bibellesere forstår at han ber om å bli helbredet fordi spedalskhet ble sett på som en urenhet.
Skal vi forstå en del bibeltekster, må vi i blant sette oss inn i hvordan disse først ble oppfattet. Moderne nordmenn tenker ofte annerledes enn de første kristne. Derfor kan vi misforstå. Det gjelder også Bibelens første kapitler.
Tore Lund påpeker at de to skapelsesberetningene i Bibelen fremstår forskjellige (Dagen 14/5). Rekkefølgen i den første skapelsesberetningen (1 Mos 1,1-2,4a) er blant annet annerledes enn den andre (1 Mos 2,4b-2,25). Står vi overfor en selvmotsigelse?
Leser vi tekstene som moderne nordmenn, er svaret kanskje ja. Men jeg tviler på at jødene for noen tusen år siden betraktet tekstene som en nøyaktig, historisk gjennomgang av hvordan verden ble skapt.
Som tidligere nevnt hevdet Luther at flere bibeltekster (blant annet Josva 10,13) avviste at jorden gikk rundt solen. Likefrem bibellesning tilsier at solen beveger seg, ikke jorden. Så hvorfor tenker vi annerledes? Det skyldes ikke at kristne plutselig innså at Luther misforsto tekstene. Men forskere fant ut at jorden går rundt solen.
Det betyr ikke at tekstene tar feil. Men den likefremme lesningen var faktisk feil. Bibelens forfattere ville ikke gi informasjon om solsystemet. De sier bare hvordan ting ser ut for oss - som Årikstad også påpeker. Vi snakker jo fortsatt om at solen går «opp» og «ned».
Per Bergene Holm (senest 20/5), Jogeir Lianes (6/5) og Andreas Årikstad er alle opptatt av at moderne naturvitenskap er upålitelig på grunn av syndfloden og syndefallet.
Vi kan ikke vite noe som helst om alderen på universet eller jordkloden ved å studere isbreer eller gamle fossiler. Når astrofysikere mener universet er gammelt fordi vi i dag ser lys fra stjerner milliarder av lysår unna, blir svaret at syndefallet kan ha redusert lyshastigheten dramatisk.
Alt kan altså være endret siden Gud skapte. Naturlovene er ikke skapt av Gud, men derimot sterkt påvirket av syndefallet. Derfor må kristne drive en annen type naturvitenskap enn alle andre.
Bergene Holm mener det er greit å lansere teorier, «for eksempel om én istid etter vannflommen, ut fra Skriftens ord» (Dagen 20/5).
Jeg er ikke i tvil om at Bergene Holm, Årikstad og Lianes ønsker å hegne om Bibelens troverdighet. Men er det opplagt at de forstår tekstene rett? Utallige kristne - som vil bygge livet sitt på Bibelen - synes det er greit å tenke at universet og jorden er langt eldre enn ti tusen år.
Mitt inntrykk er at svært mange kristne forskere synes det er useriøst å bruke en spesifikk bibeltolkning som utgangspunkt for all naturvitenskap.
Ikke en eneste bibeltekst noe om antallet istider. Ingenting i Bibelen fastslår at syndefallet reduserte lyshastigheten eller at syndfloden formet Mount Everest. Derfor bør teologer avstå fra å knytte bibeltroskap til slike spekulative teorier.