Debatt

KIRKE: Vi som samfunn mister noe, om kirken ikke lenger skal være et samlingspunkt i nærmiljøet for livets oppturer og nedturer, skriver Ida Lindtveit Røse.

Ida Lindtveit Røse: Kirka er limet når livet blir sårbart

Publisert Sist oppdatert

Når flere partier ønsker store kutt i folkekirken, er det på tide å løfte diskusjonen om hvilken rolle kirken har i samfunnet vårt.

Både Venstre og Frp kutter midler til kirken i sine alternative budsjetter. Jeg mener de med slike forslag, viser at de ikke forstår betydningen kirken har i lokalsamfunn og ikke minst i livets mest sårbare perioder.

Det fremstilles som at støtte til trossamfunn primært er en utgift for staten. Men støtten til kirken og andre trossamfunn gir mye mer tilbake til lokalsamfunn, og enkeltmennesker.

Hva betyr egentlig kirken for samfunnet vårt i dag? Kirken har en sterk forankring i vår felles kulturelle arv. Mange ønsker kirken som en ramme for noen av livets største feiringer, som konfirmasjon eller bryllup.

Når livet er over, møtes vi i begravelse. Når kriser oppstår i et lokalsamfunn, åpnes kirkerommet for fellesskap i sorgen. Vi som samfunn mister noe, om kirken ikke lenger skal være et samlingspunkt i nærmiljøet for livets oppturer og nedturer.

Å verne om kirken i hele landet handler om beredskap, samtaler, samlingspunkt, men også på mange steder et høyt aktivitetsnivå for alle mennesker aldre. Det bidrar både til fellesskap, utvikling, folkehelse og frivillighet.

Kirken utfører viktige samfunnsoppdrag for mennesker i alle aldre. Fra babysang for de yngste til eldretreff for de gamle. Bidrar til at folk har et sted å komme til – gjør at mennesker føler på mindre ensomhet. Kirken er et viktig samlingspunkt.

Når verden ser ut som den gjør i dag med fragmentering, polarisering, usikkerhet og konflikt, er kirken et stabilt samlingspunkt som alltid har vært der – og som jeg håper, vil også være der som en sterk kraft i fremtiden.

Jeg tror ikke det er så enkelt å bare avskrive kriken som noe som var viktig før, tradisjonene kirken er bærer av gjennom generasjoner bør ikke knipses bort i et statsbudsjett på grunn av andre prioriteter. Når verden er uklar, er fellesskap, kontinuitet og trygghet viktig for innbyggere både i de store og små byer.

Frie og uavhengige trossamfunn

Kutt i støtten til kirken påvirker ikke bare folkekirken, men alle trossamfunn. Venstre mener kirken og trossamfunn bør være mer aktive med pengeinnsamling.

For det første fullfinansieres på ingen måte trossamfunnenes aktiviteter av staten. For det andre skal det ikke være opp til tykkelsen på lommeboken din om du kan utøve din tro.

Vi skal heller ikke styre mot at kirker og andre trossamfunn knyttes til miljøer, meninger, eller gaver fra autoritære stater. En av mange grunner til at vi har en sterk offentlig støtte til trossamfunn er nettopp for at disse skal kunne være frie og uavhengige, i motsetning til det som ofte er tilfelle i andre land.

Jeg mener vi må ha en bevissthet om hva slags rolle kirken har i samfunnet vårt. Kirken har også et viktig samfunnsoppdrag.

Om kirken ikke lenger skal være der for livets viktigste hendelser, er det en stor kulturell og tradisjonell endring for oss som fellesskap og samfunn. Men kirkens rolle er større enn bare å samle de ivrigste av oss til gudstjeneste hver søndag.

Bevilgningene til kirken og andre trossamfunn får av staten, gir mye mer tilbake.

Powered by Labrador CMS