Ideologisk kritikk av NLA Høgskolen
De drøye påstandene om styrets båndlegging blir på denne underlige måten satt fram i offentligheten, med minimal mulighet for styret til å imøtegå annet enn i interne prosesser.
Innlegget er skrevet av Hans Bringeland (førsteamanuensis), Lars Dahle (førsteamanuensis), Geir Otto Holmås (førsteamanuensis), Lars Gaute Jøssang (professor), Wenche Langeland (høgskolelektor), Egil Morland (professor), Solveig Reindal (professor).
----------
Annonse
Vi som undertegner dette, er ansatt ved NLA Høgskolen. Noen av oss er medlemmer i de fagforeningene som har skrevet et åpent brev til Høgskolens rektor og styre. Brevet er sterkt kritisk til forhold som skal være «til stor skade for NLAs omdømme som utdannings- og forskningsinstitusjon».
Om brevskriverne har legitimitet til å uttale seg slik på foreningenes vegne uten at medlemmene i møte har sluttet seg til innholdet, er en sak for seg.
Det vises altså til en påstått omdømmeskade. Slik vi ser det, er dette offentlige brevet et alvorligere bidrag til en slik skade av NLAs omdømme.
Her kobler man - uformidlet - påstander om at «vi erfarer at styret legger bånd på vår forskning, undervisning og publisering i visse saker» til et seminar som ikke ble holdt i regi av NLA Høgskolen eller med institusjonell eller faglig godkjennelse fra Høgskolen.
De drøye påstandene om styrets båndlegging blir på denne underlige måten satt fram i offentligheten, med minimal mulighet for styret til å imøtegå annet enn i interne prosesser.
Brevskriverne vet at styret ikke har noe å gjøre med det nevnte seminaret. Likevel velger de å lese ideologisk styring inn i det som har skjedd. Da må vi spørre hvilken ideologisk agenda de selv har. Vi finner ingen identifisering med høgskolens ideer og visjoner i deres innlegg og intervjuer, bare en slapp henvisning til at skolen «har rett til å ha sitt verdisyn».
Det er også vår mening at høgskolen ikke har satset nok på forskning og oppbygging av kompetanse fram mot etablering av et doktorgradsprogram. Den store studenttilstrømningen ved enkelte fagmiljøer, i kombinasjon med fusjonene som er gjennomført, har lagt store byrder på de ansatte.
Her er det behov for strategisk tenkning og målbevisst arbeid på et helt annet nivå enn det vi ser i dag. Dette er et tema som dessverre ser ut til å forsvinne i alt støvet som virvles opp rundt et seminar som gjerne kan diskuteres, men som uansett fant sted uten skolens faglige eller administrative medvirkning.
