Ikke bytt presten ut med en psykolog

Familien Heradstveit skulle kunne fikse samlivs- og familieutfordringer bedre enn de fleste. Kona Maria er spesialpedagog. Ektemannen Ove er psykolog.

Til Korsets Seier forteller ekteparet at de var storforbrukere av psykologiske og pedagogiske tjenester. Som fagfolk visste begge to at samliv og familie ikke er noe man skal ta lett på.

Likevel beskriver Maria en tid uten ro, fred og harmoni. Ove samtykker og forteller at «problemene tårnet seg opp».

Etter mye om og men begynte Maria å søke hjelp et annet sted:

– Vi hadde søkt i psykologien og tenkt at den hadde løsningen på alle våre problemer, men etter å ha prøvd dette lenge og erfart at livet var krevende likevel, gikk vi til Gud i stedet.

Hun følte at hun var kommet til veis ende og bestemte seg for å be på en ny måte: Hun overga hele livssituasjonen til Gud – uten å ta saken i egne hender etterpå – slik hun hadde gjort så ofte før.

Deretter sneier artikkelen innom datterens angst, mangel på hvile og en fornemmelse av åndskrefter – et ord som helt sikkert får det moderne mennesket til å steile.

– Demoner og urene ånder er en stor del av den bibelske fortelling, men i konservative kristne kretser er dette underkommunisert, mener psykologen Ove Heradstveit.

Samlivssuksessen

Her tror jeg ekteparet er inne på noe helt sentralt. Å tro på at Jesus døde for våre synder er mye å håndtere i en sekulær verden. Det står tross alt skrevet at «ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt».

Dette er søndagsskolekunnskap, men ingen ønsker å bli sett på som dumme, korte eller en dåre. Vi vegrer oss for det. Jeg vegrer meg for det.

Å omfavne hele det kristne metafysiske verdensbildet føles kanskje litt i overkant. Ord som åndskrefter, besettelser, engler og demoner passer dårlig i vårt hjørne av verden.

Etter hvert har nok det også preget våre kirker, slik ekteparet Heradstveit hinter til.

På den andre siden tror jeg heller ikke Heradstveit er de første til å overvurdere psykologenes kraft. Bare via et kjapt googlesøk bare fra denne våren, møter vi et skred av kjendiser som vitner om psykologenes og terapiens kraft.

Hva skjer etter at kristenlivet går i stykker?

Skam, depresjon, angst og andre personlige problemer var en gang i tiden noe man skjulte. Slik er det ikke lenger, heldigvis. I dag brukes slike personlige historier – med påfølgende terapi – til å selge bøker eller musikkalbum.

Det har blitt en selvfølgelig del av det vestlige menneskets liv. Faren er at det også blir en del av det vestlige menneskets dekadanse.

Psykologer og terapi er jeg generelt veldig positiv til. Men kan det bli en universalmedisin for alle indre og relasjonelle problemer – til og med det sjelelige? Fra et sekulært perspektiv er kanskje dette det beste svaret man har, men fra et kristent perspektiv blir det for snevert.

Jeg lurer på om vi er i ferd med å glemme denne åndelige hemmeligheten.

Den svenske teologen og forfatteren Olof Edsinger har skrevet et tjuetalls bøker. Sjelden har han opplevd lignende som etter sin siste bok, «Farliga för fienden».

På bibelskolen tvilte jeg på min egen manndom

Den kom ut i vår og tar for seg åndeverdenen.

– Vi merker at det er noe som ikke er blitt undervist de siste årene. Mange søker veiledning, sa han til Dagen i mai.

I dette hjørnet av verden vil mange sikkert himle med øynene over sånt.

Dem om det, tenker nå jeg.