Ikke en fordel å være liten

Det kan noen ganger være fristende å tale friskolenes sak med argumentet om at det bare er en liten andel som går på slike skoler.

På grunnskoleområdet er det 4,1 prosent av elevene som går på friskoler, og det er bare 1,5 prosent som går på medlemsskoler i Kristne Friskoler Forbund (KFF) hvor nesten alle kristne friskoler i landet er med.

Noen ganger kan det være en fordel å være liten. Når det gjelder å skaffe denne lille gruppen skoler politisk aksept og levelige rammebetingelser, er våre erfaringer i KFF at det å være få og små er en ulempe.

Det ser ut til å ha minimale politiske kostnader å være kritisk til friskoler og spesielt i forhold til gruppen kristne frittstående skoler. Det er dessverre få motstemmer når en såpass liten skolegruppe angripes og blant annet trues med avvikling.

Når slike trusler i tillegg begrunnes med honnørord om fellesskolen, kommunalt ansvar for utdanning og påstått hensyn til grunnleggende samfunnsverdier, regner nok de fleste debattanter med at dette applauderes av langt flere enn de som rammes.

Til sammenligning utgjør private barnehager 50 prosent av sin sektor. Selv om noen er kritiske til at barnehager kan drives kommersielt, noe som er forbudt i friskolesektoren, kommer det ingen angrep som tilsier nedleggelse.

Et forhold i det vi oppfatter som politisk spill, er at friskoler sees på som konkurrenter til de kommunale skolene og lokalpolitisk virksomhet. Det er jo slik at sentrale politikere som vil opp og fram, er avhengig av lokal støtte i egne rekker.

Da er det hensiktsmessig å komme med forslag om å gi lokale politikere styringsrett over friskolene slik vi nå opplever fra partier på venstresiden.

Det kristne livsynsgrunnlaget er stadig oftere utsatt for kritikk og særlig når trossamfunnets verdier skiller seg fra den sekulære samfunnsutviklingen. Bunnlinjen i slike angrep handler om at skoler og lærere med konservative kristne verdier ikke bør få drive med utdanning fordi det påstås å være i konflikt med dagens samfunnsutvikling.

Det virker som om mange glemmer at muligheten for friskoler nettopp skal ivareta rommet for ulike syn og verdier. Når det er opportunt å angripe en liten gruppe kristne skoler, viser det at rommet for trosfrihet blir trangere.

Grunnleggende menneskeretter blir faktisk satt til side når det påstås at staten ikke bør støtte det flertallet ikke trenger.

Selv om menneskerettene ikke omtaler de økonomiske rammene, vet vi at skoledrift i praksis ikke er mulig hvis foreldre både skal bidra til den offentlige skolen og samtidig betale fullt ut for skoleplass for egne barn.