Ikke følg hjertet – følg Jesus!

Det er blitt et vanlig uttrykk vi bruker til personer som står foran valg: «Følg hjertet ditt.» Med det mener vi at det er viktig å kjenne etter der inne i hjertet hva som er rett å gjøre. Vi sier at det er viktig at ikke ytre påvirkning skal avgjøre viktige valg, men hjertet.

På visse områder er det bra å følge hjertet sitt. Valgene hadde blitt bedre om hjertet hadde fått bestemme i stedet for ytre press.

Men uansett er ikke hjertet en objektiv instans for sannheten og de riktige valgene. For våre hjerter lar seg påvirke.

Bibelen sier noe om våre hjerter: «For fra hjertet komme onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, bespottelser. Disse ting er det som gjør mennesket urent.» Matt 15,19–20a.

Da David falt i synd ber han: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre.» Salme 51,12. Salomo følger opp samme tema: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.» Ordsp 4,23.

Det kan føre galt av sted å følge hjertet sitt.

Som kristne er det Jesus vi skal følge. Det var nettopp det han sa da han kalte sine disipler: «Følg Meg så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere.» Mye hadde vært annerledes i våre liv og omgivelser om det var Jesus vi virkelig fulgte. Isteden blir det ofte mine meninger som blir viktigst.

Alvoret med å grave ned sitt talent

For noen år siden gikk noen ungdommer med en tekst: «What Would Jesus Do?» Det var et motto som minnet mange tusen kristne på deres tro, og på at Jesus er et eksempel man kan følge i dagliglivet, og å se ting utfra hvordan Jesus ville gjort det.

I dag er dette snudd opp ned. For vi tenker ofte: «Hvilket syn ønsker mine venner at jeg skal ha? Hvilket syn er smart å ha?»

Følg ikke hjertet ditt. Følg heller ikke dine venner når viktige og avgjørende standpunkt skal tas. Min oppfordring er: Følg Jesus!

Så enkelt og så utfordrende: For Jesus var tollers og synderes venn. Han var ikke redd for å omgås mennesker med lav status og som andre så ned på. Han ble kritisert fordi han møtte alle mennesker med respekt.

Han gav håp til de svake. De skriftlærde fikk problemer med Jesu inkluderende kjærlighet til alle mennesker.

Jesus omtaler seg selv som: «Veien, sannheten og livet.» Han forandret ikke mening underveis. Når noen tolket Bibelen feil, måtte han si: «Men Jeg sier dere!»

Han var klar og kompromisset aldri med sannheten. Men menneskene var alltid viktigere enn de ytre rammer. Derfor følger Paulus opp samme skriftsyn som Jesus: «Bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. 2 Kor. 3,6. Vi må tolke Skriften i Jesu ånd. Jesus er summen av alle skriftene. Jesus er selv det endelige Ordet, bare i ham blir det klart hva alle tidligere ord betydde.

Hvor kommer det gode fra?

De som falt igjennom opplevde støtte og medfølelse hos Jesus. Derfor ble Jesus deres redning. Han sa til kvinnen som «de eldste» ville kaste stener på: «Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer.» De som trodde at de hadde alt på det tørre, gikk skuffet bort.

Tolleren som bad i templet hadde ikke noe annet å komme med enn: «Gud, vær meg synder nådig!» Han gikk rettferdig hjem den dagen, ikke fariseeren som trodde han hadde alt på stell.

Jesus kom med nåden og sannheten. Nåden kommer først. Starter vi med sannheten, vil mange mennesker snu oss ryggen. Starter vi med nåden, vil sannheten i neste omgang virke på oss. Sannheten setter oss nemlig fri.

Følg Jesus!