Ikke gjør skolen til en ideologisk kamparena

Det pågår en debatt rundt budsjettkutt der Regjeringen med kunnskapsministeren i spissen later til å se på private skoler som en belastning for samfunnet, og at dette skal reddes inn av den offentlige.

Vel, det vil nok være forskjellige oppfatninger rundt denne saken.

Jeg skriver dette innlegget som en foresatt for to barn som er ferdige med 10‐årig grunnskole og er i henholdsvis 1. og 3. året på videregående.

For å ta grunnskolen først: Jeg understreker at dette ikke er en direkte kritikk mot lærere og administrasjon på enkeltskoler, men stiller spørsmål til revisjoner av opplæringslov osv. som har pågått i den offentlige skolen. Jeg vil være den første til å rose alle lærere vi har vært involvert i opp gjennom årene, og må si jeg er full av beundring rundt hvordan de håndterer skolehverdagen gitt de rammene de rår over.

Alle har et ønske om at hverdagen skal være best mulig for alle. Det er veldig populært å føre statistikker over alt mulig for å dra konklusjoner og dertil beslutninger ut fra dette.

Jeg har en utfordring til kunnskapsministeren basert på mine erfaringer fra de 12–13 siste årene: Jeg ønsker gjerne en statistikk over effektiv undervisningstid i grunnskolen. I dagens skole skal alle tas hensyn til, noe som er en god tanke og skulle bare mangle. Men jeg stiller spørsmål til hva som er planen for å oppnå en effektiv undervisningshverdag. Mitt inntrykk er at lærere fungerer som både foresatte, veiledere, støttekontakter, miljøarbeidere, barnevernspedagoger osv., noe som nok er naturlig da alle individer med veldig ulike behov skal pakkes sammen som en enhet.

– Vi føler virkelig at dagens regjering gjør det de kan for at vi ikke skal drive skole

Bakgrunnen for utfordringen til en statistikk på effektiviteten, er mitt inntrykk av at lærere bruker mye tid bare for å få ro i klassene før de kan starte med det de skal; undervise i fag. Jeg mener dette burde vært et mye større fokus i den offentlige skolen, da jeg antar at også kunnskapsministeren ønsker effektiv undervisning med økning i resultater.

Selvfølgelig skal alle ha rett på undervisning, men slik det er i dag med økning i psykisk ustabilitet blant unge og dertil større behov for spesialpedagogikk, er jeg redd denne utviklingen skal forverre situasjonen i kjernevirksomheten, som er undervisning. Kommuner har ikke økonomi til at skolene skal forvalte dette på en god måte. Det er veldig ressurskrevende det jeg påpeker her, men mitt argument er at prioritet nummer én er å komme i gang med undervisning i timene.

Erfaringsmessig betyr det da at enkeltelever som ikke er villige til å innrette seg etter regler om å gi ro må ha alternativt opplegg, slik at de som ønsker å lære skal få komme i gang med undervisning. Det være seg spesialpedagoger som underviser/tilrettelegger i andre rom enn der det skal være undervisning og ro.

Med budsjettkuttet som foreslås skal 40 MNOK gå til den offentlige skolen ved å fjerne det kunnskapsministeren kaller særtilskudd/bonusordning i privat. Tror det trengs langt større beløp enn dette, i tillegg til at «alle» skal tvinges inn i offentlig skole.

Når det kommer til videregående opplæring, blir situasjonen litt annerledes enn grunnskolen. Delvis fordi videregående opplæring stort sett velges av elevene selv, og det vil da være en annen motivasjon for å bidra til felles forståelse for at det er undervisning som skal ha prioritet framfor å dekke alle andre behov enkeltindivider har. I tillegg skal det også sies at ungene har gått over i en ungdomsfase, noe som har gjort dem mere modne.

Likevel, i videregående opplæring ønsker vi også mangfold og valgmuligheter. Disse begrenses som en følge av det foreslåtte budsjettkuttet. Ei av våre startet i høst på privat musikkgymnas. Det er en fryd å se det enorme samholdet og holdningene som utøves på denne skolen, der de som har søkt seg dit har en felles musikkinteresse. Utfordringen med en slik videregående utdanning, er at det kreves noe én til én-undervisning, og dette blir vanskelig å drifte om støtten fjernes.

Det er til å undres over at kunnskapsministeren velger å bruke begrepet «fellesskolen» kun for de skolene som eies av det offentlige. En får inntrykk av at de private skolene, som faktisk mange ønsker å gå på, får et stempel på seg ved at de ikke er en del av fellesskapet. Det virker noe spesielt, da det snakkes varmt om mangfold og vanlige folk.

Det snakkes også mye om stigmatisering, men her legger Regjeringen opp til økt stigmatisering til ungdommer som faktisk ønsker å benytte seg av muligheter de ikke får i den offentlige skolen.

Ikke noe nytt at myndighetene ikke liker kristne

Dette minner om kommuniststyring, men om det er ønskelig, så bør det vel kjøres fullt ut med en mye strengere disiplin. Er dette noe kunnskapsministeren ønsker å oppnå? Jeg vil anta at skatteinntekter fra foresatte til ungdommer som ønsker å benytte seg av privat opplæring er like kjærkomment til statskassen som alle andre skatteinntekter.

I VG 29.10.2022 står en artikkel om bekymring rundt at private skoler har gitt langt flere toppkarakterer under pandemien. Det er en merkelig tilnærming å vri dette til at de private er problemet her. Det er også slik at den offentlige skolen har økt karakternivået i samme periode. Mangt kan sies om årsaker/argumenter for dette. Men en ting vi bør merke oss, er at kanskje digitale undervisningsmetoder, langt bedre konsentrasjonsvilkår osv. også kan være en årsak. I tillegg til at ungdommene har hatt bedre tid til nettopp skolearbeid.

Kanskje er det slik at private skoler passer bedre for mange?

Det leses også i samme artikkel at det stilles spørsmål til at det er enklere å «jukse» ved at man kan bruke hjelpemidler i langt større grad. Hvor er tilliten? De aller fleste som starter i jobb er ikke utlært når de kommer rett fra utdanning, de er avhengige av hjelpemidler for å komme inn i sin nye jobb.

Uansett må vi ha mere tiltro til alle de flotte ungdommene vi har enn å «beskylde» dem for at de har fått det for enkelt, og heller heie dem fram. De fleste har vel hatt behov for hjelpemidler for å vokse videre, heldigvis er ingen ferdig utlært etter endt utdanning. Slik fungerer det i alle fall ikke i privat sektor.

Det faller på sin egen urimelighet å vri dette til at private skoler er problemet her. Dette er ren og skjær propaganda for å forsvare tanken om at «fellesskolen», det er noe det offentlige skal ha eierskapet til.

Dramatisk kutt på 4,3 millionar for Kongshaug musikkgymnas

Avslutningsvis ønsker jeg å komme med en oppfordring til kunnskapsministeren. Det hevdes at det satses på skole/utdanning i Norge. Det er ikke satsing å ta fra de private for å gi noen smuler til det offentlige. Vi trenger begge, og da bør vi i et av verdens rikeste land ta oss råd til å legge grunnlaget for barna våre ved at de kan få opprettholde valgmulighetene sine for å skaffe seg den utdanningen de ønsker, og ikke minst hvilken utdanningsmåte som passer best for dem selv. I demokratiske Norge burde det være obligatorisk å støtte videre.

Jeg skal ikke gå i detaljer med å rangere her, men det som kalles særordninger/bonuser osv. burde aldri vært nevnt i skolesammenheng, det blir et negativt ladet begrep som ikke minner om satsing på skole/utdanning.

Alt det andre som faller under særordninger/bonuser osv. fra det offentlige, er nok en lang liste som ville skremt mange om den hadde vært offentliggjort på en enkel måte.

Hold de begrepene langt unna skole- og utdanningsdebatten. Det skylder vi alle ungdommene våre.

Kristen skole får kritikk for å hevde at homofili er synd

Brenna svarer om skolelags-nekt: – Ikke behov for statlig overstyring av kommunen