Debatt
Ikke musikkformene i seg selv, men misbruket av dem er saken
I et innlegg publisert på dagen.no 8/7 («Er musikk et adiaforon?») forsøker Per Bergene Holm å argumentere for at musikk ikke er et adiaforon. Tidligere har han jo hevdet at kong Davids improviserte musikalske lek/dans omtalt i 2 Sam 6,14–16 + 20–23 og 1 Krøn 15,27–29 var noe som «Gud hadde imot».
Men det motsatte er tilfelle, i og med at teksten i 2 Sam tydelig impliserer at Davids kone Mikals ringeakt for David – da hun så ham «hoppe og danse» – var dét som «Gud hadde imot»! En innrømmelse av at han her tok feil, hadde vært på sin plass fra Bergene Holms side, synes jeg.
Annonse
Bergene Holm velger denne gangen å tilnærme seg musikkspørsmålet med noen filosofiske betraktninger over moderne kunst i alminnelighet. Mye av det han her skriver, vil de fleste kristne uten tvil kunne være enige i. Men når han prøver å overføre dette til musikkens verden, så går det galt igjen.
Ifølge Bergene Holm «ligger det en skapt lovmessighet i musikken», og «denne indre struktur kan beskrives matematisk». Når han i det følgende argumenterer videre ad denne linje, med blant annet et lengre sitat av Luther, så får han seg til å skrive: «Det er det tradisjonelle kristne kunstsyn Luther her gir uttrykk for. Slik apostelen Paulus taler om et samliv mellom mennesker som er 'mot naturen', slik er det også en musikk som er 'mot naturen'».
For det første er det i aller høyeste grad diskutabelt hvorvidt Luthers syn på musikken vil kunne karakteriseres som en videreføring av «det tradisjonelle kristne kunstsyn» (dette fremgår av en artikkel av James R. W. Crockford: «Martin Luther and the metaphysics of music», i Scottish Journal of Theology / Volume 76 / Issue 4 / November 2023).
Men uansett, så går Luthers kritikk i det av Bergene Holm anførte sitatet jo ikke på musikkformer i seg selv, men på misbruket av disse til å lage «de usunne kjærlighetsvisene». Dette fremgår av den avsluttende setningen i Luther-sitatet som Bergene Holm bringer: «Disse bastardene [«de uanstendige diktere» av usunne kjærlighetsviser] rapper Guds gave og bruker den til å dyrke Guds fiende, han som fører krig mot naturen og denne deilige kunst [musikken].»
Det er for meg uforståelig at Bergene Holm ikke selv kan se at Luther her taler om misbruket av Guds gode gave, musikken, til å formidle uanstendige budskap – og ikke om at noen musikkformer i seg selv skulle være «mot naturen».
