Debatt

USA: Supportere jublet tirsdag denne uken, etter at Donald Trump kunngjorde at han stiller som presidentkandidat for tredje gang.

Ikke svartmaling av Trump, men en realistisk beskrivelse

Publisert Sist oppdatert

Harald Claudius antyder i et innlegg i Dagen 10. november at avisen Dagen og bibelskolerektor Per Bergene Holm svartmaler USAs forhenværende president, Donald Trump. Claudius viser til Dagens leder «Hva hadde skjedd hvis Trump var president nå?» 20.10. og til Bergene Holms artikkel «Hva velger du, Messias eller Herodes?» i Dagen 1.11.

Lederartikkelen 20.10. konkluderer slik: «Med krig i Europa ville en Trump i Det hvite hus ha vært noe av et mareritt. Og det vil det bli i virkelighetens verden også, hvis han vinner i 2024.»

Avisens konklusjon bygger på Trumps negative uttalelser om Nato og hans åpenbare fascinasjon for Putin: «Ingen annen president har vært i nærheten av å bruke så harde og negative ord om Nato som det Trump gjorde. Han beskrev forsvarsalliansen som «utdatert» og sådde tvil om USA ville stå ved de forpliktelsene de har gitt til å forsvare sine allierte i en krigs- eller krisesituasjon.»

På den bakgrunn virker avisens skepsis til Trump saklig og velbegrunnet. Det er ikke svartmaling, men en realistisk beskrivelse av hvilke alvorlige konsekvenser det vil kunne få for sikkerheten i Europa og verden dersom Trump blir gjenvalgt til president i USA.

Det avgjørende for Claudius og andre Trump-tilhengere er Trumps politikk, som etter deres mening må tillegges langt større betydning enn hans feil og mangler. Kritikken av Trump kan ha vært for unyansert, men jeg undrer meg over at mange av Trumps støttespillere i Norge kan se helt bort fra eller nedtone ekspresidentens mangel på personlig integritet og troverdighet. For meg er det innlysende at ikke minst en president bør være pålitelig, men det er Trump tydeligvis ikke.

Trumps støttespillere synes å glemme at en president bør være et godt forbilde gjennom sitt liv og eksempel.

Claudius mener at Dagen og Per Bergene Holm enten svartmaler Trump eller blander regimentene (åndelig og verdslig) ved å legge strenge åndelige mål på det verdslige styresettet. Det tror jeg er en misforståelse, men Luther ville vært enig i at det er lett å sammenblande regimentene eller styreformene, jf. kapitlet om åndelig og verdslig regimente i Carl Fr. Wisløffs lærerike bok «Martin Luthers teologi» (Lunde Forlag 1983, s. 196).

Det fremgår av «Etisk veileder for stortingsrepresentanter» i Norge (2021) at det stilles høye krav til den enkelte representants integritet. Stortingsrepresentantene forutsettes dessuten å opptre respektfullt på alle plan, og det forventes «at den enkelte representant opptrer i samsvar med formelle regler og allmenne etiske prinsipper». Disse egenskapene er ikke spesielt åndelige, men allmennmenneskelige.

Trumps støttespillere synes å glemme at en president bør være et godt forbilde gjennom sitt liv og eksempel. Det er ikke kun politikken som teller, slik noen hevder.

Kjell Skartveit trekker i sitt synspunkt i Dagen 14.11. idéhistoriske linjer tilbake til revolusjonene i USA og Frankrike i hhv. 1776 og 1789. Skartveit konstaterer at USAs grunnlovsfedre tok utgangspunkt i Gud, men Biden og dagens demokrater avviser i motsetning til republikanerne den Gud landet en gang ble bygget på.

Det er demokratene som har beveget seg ideologisk i en radikal retning. Republikanerne står fast på det de tror på, skriver Skartveit. Derfor vil nok de fleste kristne identifisere seg med Det republikanske partis holdninger og politikk, men samtidig ta avstand fra Donald Trump fordi han ikke er personlig skikket til å være president.

Det er lov å håpe at en annen enn Trump blir republikanernes neste presidentkandidat, for eksempel den populære guvernøren Ron De Santis.

Powered by Labrador CMS