| I Fokus
Ikke vær din egen åndelige veileder!
ØDEMARK: Selv om det er svært utbredt i kristne sammenhenger er åndelig selvdiagnostisering farlig.
Gorm Kallestad / NTB
Vi er midt i fastetiden. Det kan virke som om at faste er kommet litt på moten både i sekulære og religiøse sammenhenger. For de fleste er faste likevel et fjernt minne fra en vag fortid. De fleste har glemt Jesu bud om faste. Men hvordan kan en kristen faste se ut?
Det er viktig å begynne med å understreke at målet med fasten er frelse og samfunn med Gud. Det er med andre ord uendelig kjærlighet, liv, glede og overflod som er målet. Men denne overfloden har sin kilde i Gud. Ikke i alle de tingene vi har så lett for å erstatte Gud med. Derfor betyr faste i praksis at den delen av meg som er mer glad i ting, visse typer mat og komfort enn Gud må dø.
I fasten øver vi oss på å velge Gud fremfor ting som i utgangspunktet er gode, men som så lett kan bli avguder. Ting som tar Guds sted. Og fremst av alle de tingene som så lett tar Guds sted er meg selv. I vår tid kan det nesten virke som vi har uendelige muligheter til å dyrke oss selv.