Debatt
Indias autoritære leder styrer mot ny valgseier
«Motstand mot muslimene» har vært Narendra Modis valg fra starten.
Parlamentsvalget i verdens mest folkerike land pågår fortsatt og varer fram til 1. juni. Indias statssjef, Narendra Modi, har et sikkert grep om makten. Han kommer uten tvil til å bli gjenvalgt atter en gang, etter ti års autoritært styre – hvor han mer og mer har strammet sine politiske tøyler.
Annonse
Ingen grupper i opposisjon later til å våge effektiv motstand. Det fører erfaringsmessig til represalier. Mest utsatt er religiøse minoriteter som kristne og muslimer, og aller mest utsatt er muslimene.
Av Indias 1,4 milliarder innbyggere utgjør muslimene drøye 14 prosent – eller mer bestemt 199 millioner mennesker. Det er en gruppe så stor som trettiseks ganger Norges befolkning i 2024!
Denne gruppen makter Modi å holde i sjakk – enn så lenge – gjennom en intrikat blanding av politisk og økonomisk press, fengslinger og vold. Og nettopp voldsmekanismene har en lang historie i Modis hindunasjonalistiske parti, Bharatiya Janata Party (BJP) – også kalt «Indias folkeparti».
Narendra Modis karriere startet med medlemskapet i den paramilitære bevegelsen Rashtriya Swayamsevak Sangh, eller «Nasjonal forening av frivillige» – RSS). Bevegelsen ble satt i gang for 99 år siden. Dens formål fra starten i 1925 var å «bygge unge hinduers moralske og fysiske muskler for å gjøre motstand mot muslimene».
Muslimene var da ansett for å være en trussel mot flertallet i India. Og etter kort tid var den unge Modi ivrig engasjert i bevegelsen. Allerede som barn kom han med i RSS, og ifølge en artikkel i LeMonde diplomatique i april i år viet han livet sitt til denne bevegelsen.
Der fikk han inspirasjonen til sin senere politiske karriere. Tilværelsen i RSS var spiren til en målbevisst karriere som politiker og statsmann, og målet ble en livslang kamp mot islamsk innflytelse i India. Det er den samme kampen han kjemper i dag. Og som han i sitt tredje valg til parlamentet Lok Saba fortsatt står i spissen for. I årene etter at han kom til makten i 2014 har han utviklet en blanding av rendyrket populisme og det hindupolitiske hindutva.
Som ung ble han den fremste lederen av RSS-bevegelsen i delstaten Gujarat. I 2001 ble han regjeringssjef i delstaten, basert på den samme politiske plattformen. Hans ballast ble deretter videreført, trinn for trinn.
I Le Monde Diplomatique (4/24) skriver Christophe Jaffrelot at Narendra Modi i år 2002 «oppildnet en antimuslimsk pogrom», som tok livet av 2000 mennesker. Og det var hans strategi i form av religiøs polarisering som ga ham seier i regionvalget samme år. Han vant også valgene i 2007 og 2012. Dermed var plattformen også lagt for et helt naturlig kandidatur for posisjonen som statsminister. Og ved valgene i 2014 og 2019 kunne han glede seg over valgskred for sitt parti: Bharatiya Janata Party.
Annonse
I løpet av de ti årene som har gått etter at Modi ble introdusert som Bharatiya Janata Partys nye statsminister i 2014, har populismen i statsadministrasjonen festet et kraftfullt grep om indisk opinion. Modis hindutva er forvandlet til noe som populært kalles moditva, en blanding hvor persondyrkingen er gjort tydelig.
Den indiske regjeringen har senere kun bestått av politikere som er lojale mot Modi. Det indiske parlamentet har en tilnærmet symbolsk funksjon.
Da spørs det hvor lenge India fortsatt med rette kan kalles «verdens mest folkerike demokrati».
